aune sin blogg

Det kommer stadig ny musikk. Her er noen kommentarer til et knippe plater jeg har skaffet meg:

Charlotte Gainsbourg – 5.55
Fikk terningkast 5 i VG, og det er jeg helt enig i. Ei veldig fin plate. Jeg har kjøpt den fra iTunes der det fulgte med et bonusspor, som faktisk var veldig bra.
Ifølge VG er det Air som står bak musikken, og Jarvis Cocker fra Pulp som har skrevet de fleste tekstene. Uansett så er resultatet blitt bra. Og selv om her er noen akustiske gitarer og litt piano her og der, er det nok av elektroniske lyder i lydbildet til at denne plata kan nevnes her.
AF607105, The Songs that we sing og Set Yourself on fire (bonus) anbefales.

Som Arne Scheie ville sagt det: Dette er en fin kveld for fotball dere. Nå spilles det ikke fotball på Waldbühne i Berlin, men derimot pleier Depeche Mode å ha konsert der. Noe som skjedde torsdag 13. juli i år. Og det var en fin kveld…

Jeg er sikker på at de fleste som er innom synth.no har minst en artist man liker ekstra godt. For meg er det Depeche Mode. Men har du noen gang tenkt over hvorfor det er slik, at du liker nettopp den eller den artisten?
Det er litt rart å tenke på at jeg har digget samme gruppe siden jeg gikk i niende klasse på ungdomsskolen. Før det likte jeg Abba, og kunne ikke forstå hvorfor søsteren min (5 år eldre) drev å spilte Beatles og Cat Stevens.
Deretter hadde jeg en periode med Stavanger-rock, og kan skryte av å ha de originale Mods-platene. Det var før Morten Abel ble norsk superstjerne.

Howard Jones var en av musikk-heltene fra 80-tallet. «What is love» er vel med på de aller fleste 80-tallssamlingene med respekt for seg selv.
Han ga ut «Humans Lib« i 1984, og fulgte opp med «Dream into action» i 1985. Hans klart beste plate, spør du meg. Ifølge Release magazine ble singelen «No one is to blame» spilt over 3 millioner ganger på radio i USA.
Så ble det liksom stille. Men Howard Jones har fortsatt å gi ut plater han, men kanskje ikke med den samme suksessen som de to første skivene.

Når man bor i utkant, er det ikke så lett å holde seg oppdatert i musikkverden, i hvert fall i pre internett-tid.
Det gikk derfor lang tid før jeg oppdaget at synth var mer enn Depeche Mode og Erasure. De/vision var min første oppdagelse i så måte, og jeg er fortsatt utrolig glad i Fairyland, den første De/vision-plata jeg fikk tak i. Også Monosex har mye bra i seg, men så kom det noen år med labert materiale.
Void, Two og Devolution inneholdt noen bra spor, men var av heller ujevn kvalitet. Synes nå jeg, da. Release Magazine ga alle disse skivene topp-karakterer (Void fikk 9 av 10), noe jeg ikke er helt enig i.

Dersom du har lyst til å se hva slags musikk jeg hører på for tiden, kan du gå til denne adressen:

http://www.audioscrobbler.com/user/jornaune/

AudioScrobbler er et system som registrerer hva jeg spiller i ITunes, og som deretter lager en webside ut av det.
:-) Jørn