aune sin blogg

Denne artikkelen fant jeg på nettstedet Audiogalaxy for noen år siden. Den er ganske morsomt skrevet, men jeg har ikke gjort noe resarch for å sjekke om det som skrives er helt korrekt.
Tittelen på artikkelen er «None More Black: Norway's Black Metal Bands Take Evil To Another Level».
Her er et lite utdrag:
«The story of Norway's Mayhem, though, makes Emperor look like Limp Bizkit. In fact, many of the non-musical crimes of Mayhem, who used dead animal carcasses as stage decorations, were apparently attempts to outdo Emperor. Which they did: lead vocalist Dead became just that in 1991, shooting himself in the head in the apartment he shared with his bandmates.»

Vi nordmenn skal visstnok være et dystert folkeferd. Ifølge en artikkel fra Audiogalaxy (se egen blogpost) er det derfor den dystreste og mørkeste metal-musikken kommer fra Norge.
Det er imidlertid langt fra metal-musikk til John Alexander Ericson. Men Ericson lager i også ganske dyster musikk. Men vakkert er det i hvert fall.
Ericson har bak seg tre solo-plater. Den seneste kom ut for litt siden og heter «Black Clockworks». Det var den jeg leste anmeldelse av, og som gjorde at jeg fattet interesse for herr Ericson. Den første utgivelsen heter «Savannah Songs».
Før han gikk solo, var han med i noe som heter Northern Territories, som jeg ikke har hørt noe av. Men om det er i samme gate som Ericsons solo-musikk, er det verdt å høre på.

Her om dagen leste jeg om noe som heter I am X. Og fra det ukjente dukker det opp musikk det absolutt er verdt å låne øre til.
Chris Corner er med i en gruppe som heter Sneaker Pimps (som jeg aldri har hørt om). Han har et soloprosjekt som heter I am X ( eller IAMX).
I am X har tidligere gitt ut Kiss and Swallow (2004). I år kom han ut med The Alternative.
Nå har jeg ikke hørt den første plata (som beskrives som mørk, erotisk 80-talls influert elektro-musikk), men derimot har jeg hørt mye på The Alternative den seneste tiden.

Ikke før har Vamp gitt ut plate med kringkastingsorkesteret, så gjør Pet Shop Boys det samme, riktignok med et BBC-orkester, nærmere bestemt BBC Concert Orchestra,
Concrete – live at the Mermaid Theater heter verket, og inneholder en del spor fra Fundamental, men kanskje ikke så mange gamle hits som man kunne forvente. I stedet er det en del rariteter, som Nothing Has Been Proved, You Only Tell Me You Love Me When You're Drunk og Dreaming of the Queen.
Hitsene er der også, som It's a Sin, Left to My Own Devices, Rent og West End Girls, men det er sikkert mange som vil savne endel sanger i denne live-samlingen.

Jeg har tenkt å anskaffe meg noe musikk av Tangerine Dream. Jeg tror det er flere fans som er innom synth.no. Har dere i så fall noen anbefalinger? Den eneste jeg har er Underwater Sunlight, og den synes jeg er ganske bra.
:-) Jørn

Depeche Modes nettside har et tilbud om å laste ned eller kjøpe opptak fra konsertene på CD. Helt fantastisk spør du meg.
Etter konserten i Berlin i 2001 var jeg litt slukøret. Ikke turte jeg å ta med kamera, og ikke fantes det bilder ute på nett fra akkurat den konserten jeg var på. Og lydopptak var utenkelig. Kanskje fantes det noe for den som visste å lete på de rette stedene, men jeg hadde få fysiske minner igjen fra den konserten.

Mesh trenger en ny synth-spiller, etter at Neil Taylor har forlatt gruppen. Dermed er Mesh redusert til to medlemmer, Mark Hockings og RIchard Silverthorn.
Mesh fortsetter som band, og skal blant annet turnere i Tyskland og Russland mot slutten av året.
Taylor skal konsentrere seg om ting som ligger utenfor musikken, etter 15 år i Mesh.
De tre medlemmene skilles som venner, og på Mesh sin webside ligger det følgende uttalelse:
«We have known of Neil's decision for some time now and as such it does not affect our plans to tour in November/December. Of course, if you know of a keyboard player who lives in Bristol, has glasses and can talk like a robot, feel free to get in touch…»

Det kommer stadig ny musikk. Her er noen kommentarer til et knippe plater jeg har skaffet meg:

Charlotte Gainsbourg – 5.55
Fikk terningkast 5 i VG, og det er jeg helt enig i. Ei veldig fin plate. Jeg har kjøpt den fra iTunes der det fulgte med et bonusspor, som faktisk var veldig bra.
Ifølge VG er det Air som står bak musikken, og Jarvis Cocker fra Pulp som har skrevet de fleste tekstene. Uansett så er resultatet blitt bra. Og selv om her er noen akustiske gitarer og litt piano her og der, er det nok av elektroniske lyder i lydbildet til at denne plata kan nevnes her.
AF607105, The Songs that we sing og Set Yourself on fire (bonus) anbefales.

Som Arne Scheie ville sagt det: Dette er en fin kveld for fotball dere. Nå spilles det ikke fotball på Waldbühne i Berlin, men derimot pleier Depeche Mode å ha konsert der. Noe som skjedde torsdag 13. juli i år. Og det var en fin kveld…

Jeg er sikker på at de fleste som er innom synth.no har minst en artist man liker ekstra godt. For meg er det Depeche Mode. Men har du noen gang tenkt over hvorfor det er slik, at du liker nettopp den eller den artisten?
Det er litt rart å tenke på at jeg har digget samme gruppe siden jeg gikk i niende klasse på ungdomsskolen. Før det likte jeg Abba, og kunne ikke forstå hvorfor søsteren min (5 år eldre) drev å spilte Beatles og Cat Stevens.
Deretter hadde jeg en periode med Stavanger-rock, og kan skryte av å ha de originale Mods-platene. Det var før Morten Abel ble norsk superstjerne.