Jeg lurer på om jeg plutselig har fått 40-årskrisen min. Ja, jeg vet det er tidlig, men jeg har jo alltid vært litt forut for min tid :P
Men der andre quinds iler til porseleensmalingskurs, magedans og healing, har jeg tatt en litt annen approach. Jeg har kjøpt meg sveiseapparat. *kurr*
Nå går det på 3. året mer eller mindre sammenhengende hosting og oppharking av slim. Hver morgen, hver kveld, hver gang jeg får i meg melkeprodukter, hver gang jeg tar en røyk, når jeg går i oppoverbakke. Ja, mer eller mindre kontinuelig. Det er vanvittig slitsomt, og gjør hverdagen min vanskeligere. Men når jeg oppsøker lege, jo, hva får jeg beskjed om? Dette er nok bare en forkjølelse, ta et par prøver og hvil deg noen dager. Det har faktisk vært slik helt siden jeg hadde antatt virusinfeksjon i lungesekken for 3 år siden, og nå er jeg lei det samme svaret igjen. Nå er jeg på en nedtur i formen igjen og vil opp, og bli oppe.
Når jeg er deppa for noe eller irriterer meg over ett eller annet, er det balsam for sjelen å høre på denne perlen av VNV Nation:
Arena
Before me plays the endless film
Relentless splinters I recall
Each living thing breathes life
Only sentiment remains
To liquid born, from patterns formed
The sand descends with blind intent
Where the river takes me will in time be revealed
I cannot turn my feelings down
Beyond my means to turn my thoughts around
Expressed in every word I will ever speak
Brighter than all the stars combined
More than the waters, earth and sky
All that I wish and all that I dream
er rene julaften, Idol finale (interesserer meg midt i ræva forøvrig), St. Aften på en gang når man finner ett nytt band som er jævla bra.
mind.in.a.box er nå dratt ned fra iTunes
Og hurra for et utvidet fredsbegrep. Her belønnes et uvurderlig arbeid for å bedre klimaet på den eneste kloden vi kan leve på. Ringvirkningene er går langt utover "bare" klimasaken.
*applauderer*
Her kommer vi gående fra butikken, og der ser jeg en gammel dame som står lent over gåstolen sin, og gråter.
INGEN stopper, ingen.
Jeg går bort til henne og spør om hun er ok, om jeg kan ringe noen, om hun trenger hjelp, vil sette seg ned litt.
Hun gråter så voldsomt at jeg ikke forstår hva hun sier.
Så ser jeg at hun blør fra ene hånden.
Hun har tydeligvis falt og ikke en kjæft har giddet å hjelpe henne.
Mens jeg står der og snakke med henne, går folk rett forbi.
De stirrer, og går rett forbi.
Hva faen feiler folk i Oslo?
Dette er ikke første gangen jeg ser slikt her i byen heller.
Herregud for en konsert Against me leverte i kveld!!! Oste av spilleglede og godlyd. Har aldri vært på en konsert på So what/garage hvor det har vært så bra stemmning! Konstant crowdsurfing og folk sto og hoppet helt ute ved ved utgangen ved toalettene. Men kanskje ikke så rart med tanke på at det sikkert var stor rift om bilettene, dem spiller jo på et så lite sted so Garage, mens de i USA er et arenaband, spilte jo i går også på Vega i Køben som er større en Sentrum scene, så ikke så rart at jeg merket masse svartebørsing utenfor.
At Garage har byttet Bookingsjef merker man, har endelig begynt å komme en del bra band dit.
For en låt!
ENDELIG en gitarorientert remix man kan like.
