Provosert
Her kommer vi gående fra butikken, og der ser jeg en gammel dame som står lent over gåstolen sin, og gråter.
INGEN stopper, ingen.
Jeg går bort til henne og spør om hun er ok, om jeg kan ringe noen, om hun trenger hjelp, vil sette seg ned litt.
Hun gråter så voldsomt at jeg ikke forstår hva hun sier.
Så ser jeg at hun blør fra ene hånden.
Hun har tydeligvis falt og ikke en kjæft har giddet å hjelpe henne.
Mens jeg står der og snakke med henne, går folk rett forbi.
De stirrer, og går rett forbi.
Hva faen feiler folk i Oslo?
Dette er ikke første gangen jeg ser slikt her i byen heller.
I Bergen hjelper folk til når slikt skjer.
Ok, så blir folk apatiske av alle de narkomane som tigger penger har jeg blitt fortalt, men herregud det må da gå ann å skille mellom tigging og en gammel, sliten dame som gråter og blør??
Det var ikke Karl Johan heller, det var Grünerløkka.
Seriøst.
- batcheeba's blog
- Logg inn eller registrer for å skrive kommentarar.
Slik samfundet har blit i de store byene...
...er virkelig trist.
---
Når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man ofte Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den
(Ole Brumm)
Trist
Rett og slet. Jeg har en eldre dame i trappoppgangen som tydeligvis synes at jeg er jodens salt, bare fordi jeg gidder å slå av et par setninger med henne i trappa en gang i blant. Når verden er slik at folk blir takknemmelige for noen ord som burde være en selvfølge, så går det feil vei. Ikke like stygt som at folk ignorerer en blødende gammel dame, men ensomhet og følelsen av å være usynlig er også et problem for mange.
Har jobba nok..
..og for lenge i hjemmesykepleien. så jeg vet hvor ille gamle har det. Jeg takla ikke lengre at offentlig jemmesykepleien ikke har tid til en kaffe og en prat. At det ikke finnes økonomi til å tillate de ansatte å gjøre en god jobb. At allt skal gå på stoppeklokke. At tiden det tar for meg å reise imellom to brukere er iberegnet i det timinuttet de er avspist med. At hjemmesykepleien fra de høyere makters syn "ikke er en sosial tjeneste, og det er derfor ikke vår oppgave å være sosiale med de eldre".
Jeg jobber ikke lengre i Hjemmesykepleien.
---
Når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man ofte Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den
(Ole Brumm)
Jeg blir daglig overraska
Jeg blir daglig overraska over hvor kyniske osloborgerne er.. Godt å se at det fins unntak, tenker jeg:-)
Tragisk
Rett og slett. :(
En ting er voksenfeighet, at man ikke tør å blande seg inn i konflikter eller i situasjoner som kan være ubehagelige. Det kan man på en måte forstå.
Men å ikke hjelpe folk som har det vondt eller trenger hjelp, i en helt trygg situasjon, det er rett og slett en ufattelig mangel på empati. Det er trist at det har blitt slik. Og det er helt umulig å forstå hvordan folk kan være slik. :( Og jeg synes det er merkelig at ikke folk ser det i en større sammenheng, at hvis både en selv og han/hun som kommer bak deg lar være å hjelpe, hvem faen skal da gidde å hjelpe deg den dagen du selv trenger det?
---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *
Nettopp! Det har jeg tenk
Nettopp!
Det har jeg tenk på selv, hva om det er jeg som ligger der på gata og trenger hjelp.
Skremmende tanke.
-One must still have chaos in oneself to be able to give birth to a dancing star.
Nok en gang:
People = Shit!
--
We are
We are the children
We are the children of nothing
This Fading Dream | Gotham Nights | Kjettersk Kjeller
Uff, jeg blir så lei meg!
Har opplevd å være den eneste som har stoppet for folk som ramler, gråter etc her i byen ja. Og det var ingen som stoppet opp for å høre om det gikk bra da jeg brakk håndleddet mitt. Folk skygga unna - bra Henrik kikka etter meg :)
"Unpredictable like the sun. And the rainfall"
husker en gang jeg hjalp en
husker en gang jeg hjalp en gammel dame hjem etter at hun hadde fått et anfall av svimmelhet (dvs hun hadde drukket for mye vin i solen). Fikk høre at jeg så ut som Vibeke Løkkeberg :P
Men, ja.. Gamle damer må man hjelpe.
Men menn med krykker er litt problematisk. Du vet ikke om de føler seg teite om du vil hjelpe dem å bære ting, holde opp døren for dem. Hva synes dere?
Godt å se at noen andre
Godt å se at noen andre bryr seg.
Det lille man gjør er veldig viktig.
Så at du Tollef, snakker med din nabo har stor verdi.
Jeg har også stor respekt for deg Ian, den jobben er hard.
-One must still have chaos in oneself to be able to give birth to a dancing star.
Det er synd at
Det er synd at likegyldigheten brer om seg slik den har gjort. Synes Oslo har blitt verre enn det var på slutten av nittitallet, og det var ikke den helt store omtanken ute å gikk da heller.
Det er synd at det er sånn,
Det er synd at det er sånn, men ingen griper tak i det. Forhåpentligvis blir generasjonene etter godt oppdratt og blir litt flinkere til å bruke øyne, hode og hjerte. Har jo jobbet som hjemmehjelp tidligere også, og det er et tydelig behov for de fleste å ha noen å prate med i en ellers ensom hverdag. Jeg pleide å gi 150% på vasketempoet, slik at jeg kunne sitte ned å prate med dem litt, i motsettning til andre jeg hørte om og observerte, som bare gjorde jobben i sitt tempo uansett om de kom til å bli ferdig eller ikke, og vekslet en ussel setning hos de de var hos (som forøvrig var "Skriv under der.") Ufattelig hvor lite omsorg noen mennesker føler. Jeg for min del pleier å forøvrig å prate med eldre mennesker på bussen også titt og ofte :) Utrolig hvor sjarmert en del blir av rosa hår....
Man skal være forsiktig med
Man skal være forsiktig med å hjelpe andre. Du får fort et tupp i rævva.
En gang var jeg snill og hjalp en dame med å bære barnevognen hennes av bussen. Og hva skjedde? Bussjåføren klappet igjen døra og seilet videre uten meg. Så der stod jeg på bussholdeplassen og så bussen jeg skulle være med forsvinne i horisonten. Jeg kom for sent på jobb den dagen.
En grisekald vinter for et par år siden på vei til jobb stoppet jeg opp og hjalp en mann med å dytte bilen hans ut av snøfonna så han kunne komme seg på jobb. Resultatet av det var at jeg trynet på isen da han spant avgårde ut fra snøfonnen så jeg skrubbet opp det venstre kneet, knakk den ene New Rock støvelen min og knuste Go' Morgen yoghurten så hele innsiden av veska var klint full av melon og müsli. iPod gjør seg særdeles dårlig sammen med yoghurt.
Nei, la folk klare seg selv og la de gamle blø. Heretter tar jeg penger for å hjelpe folk så jeg kan få kjøpt nye støvler eller ta taxi til jobb :P
--
We are
We are the children
We are the children of nothing
This Fading Dream | Gotham Nights | Kjettersk Kjeller
Hehe.. samme her
Utenfor leiegården jeg bodde i tidligere, var det ei dame som hadde kjørt seg fast i snøfonna. Tydeligvis var hun salgsrepresentant for Stimorol, og hadde dårlig tid til et eller annet arrangement hun skulle på.
Snill som jeg var stakk jeg i bilen og hentet kjettingene min, og festet de på forhjulene hennes. Ba henne kjøre fooooorsiktig i gang. Men jadda, hun spant igang, kom seg ut, men kjettingene var forvrengt "beyond recognition".
Oppsiden var vel følelsen av å ha hjulpet en søt blondine i nød, samt kassen med Stimorol hun droppet av som takk for hjelpen. Forøvrig er jeg drittlei tyggis for alltid etter å ha fortært den kassen i løpet av de neste par ukene. :)
---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *
Kyniske?
Vi er i det kyniske hjørnet idag? =)
Alltid!
--
We are
We are the children
We are the children of nothing
This Fading Dream | Gotham Nights | Kjettersk Kjeller
Sukkertøy
Eg trur eg må ha med sukkertøy til deg neste gong eg er i Oslo ;-)
IIIIII waaant caaaandyyy
--
We are
We are the children
We are the children of nothing
This Fading Dream | Gotham Nights | Kjettersk Kjeller
I want Gandhi
Med din hårsveis burde du kanskje skrike "I want Gandhi?"
*fnis*
Hadde fler tenkt
som Ghandi så ville kanskje folk stoppet opp og hjulpet denne gamle damen som stod og blødde.
Alle maser om at man kommer til helvete når man dør om man ikke gjør ditt og gjør datt. Men det er bare å se seg rundt i den verden vi lever i i dag. Vi er allerede i helvete.
--
We are
We are the children
We are the children of nothing
This Fading Dream | Gotham Nights | Kjettersk Kjeller
Ghandi
Men så var Ghandi ein real pikk då ;-)
nei, så morsomt!
Jeg gjorde nesten det samme en gang.
Jeg var på vei hjem fra blindern, og gikk gjennom Ullevål sykehus, der en middelaldrende blond kvinne spurte meg om jeg ville hjelpe henne å få bilen løs fra isen. Hun var sikkert blendet av min overnaturlig muskuløse kropp og generelt uakademiske utseende, for bilen hennes var ikke til å vrikke. Jeg forsøkte likevel.
Resultatet er at mitt venstre kne fremdeles er vondt. Det er fem år siden nå i desember. Jeg hadde ikke noen yoghurt, og vi fikk ikke bilen hennes av isen, men det var likt nok til at jeg måtte poste "min egen historie fra virkeligheten".
Ikke var hun pen heller, da hadde jeg i det minste hatt noe å se på.
Den store ironien er at det skjedde på et sykehus, men jeg måtte vente i noen uker før en lege fikk sett på det. Hahaha.
___________
Now I'm breathing the breath of god,
And the cold wind cleans my mind.
Jeg har opplevd dette i Bergen, faktisk.
En gang var spesielt ille. Folk bare glodde på fremfor å hjelpe meg av bussen med barnevognen der min da to år gamle datter satt. Vognen deiset ned fra bussen og knakk på ene siden, så hun nesten ramlet ut. Jeg ble så sjokkert at jeg skjelte ut de som sto og så på i bussen og tro det eller ei, opptil flere så skamfulle ut.
Dette er et heilnorsk fenomen på linje med køsniking med dertilhørende paraplystikking og dårlig service fra folk i serviceyrker.
Mitt motto er likevel at man skal prøve å veie opp for det negative med å være mest mulig positiv selv, negativitet blir bare en selvoppfyllende profeti.
Har mange ganger opplevd at et smil fra meg har snudd dagen til det bedre for noen og det er alltid bra. Jeg prøver selv å se det positive i at jeg hjelper folk, selv om det ikke gir konkrete resultater der og da.
---
Even a stopped clock shows the right time twice a day.
Jeg opplever også med jevne
Jeg opplever også med jevne mellomrom at ingen gidder å hjelpe meg med vognen. Det skjer også at folk ikke gidder å flytte seg fra klappsetene i midten av bussen når jeg kommer inn med barnevogn, slik at jeg må kile vognen inn på skrå og stå midt i veien for alle som skal av og på for å holde vognen fast under kjøring. Uten at jeg vil basere noen forskningsrapport på det, har jeg merket meg at de minst hjelpsomme ofte er tenåringsjenter og middelaldrende damer, mens tenåringsgutter og mannlige innvandrere er de mest hjelpsomme. Her forleden bakset jeg meg gjennom en butikkdør med vognen mens en ung kvinne sto utenfor og så på. Da jeg endelig var kommet meg ut ruslet hun rolig inn og takket meg i forbifarten da jeg holdt døren åpen for henne mens hun gikk inn. Er det ikke fantastisk?
Jeg har gjort det til et poeng å se folk i øynene og takke skikkelig hver gang jeg får hjelp. Men jeg burde bli flinkere til å faktisk be om hjelp eller be folk om å flytte seg når de er ute av stand til å tenke sjæl. Jeg vet ikke hvorfor akkurat det sitter så langt inne hos meg.. feilslått høflighet, kanskje.
Meg.. en snill gutt.
Jeg er snill. Og jeg vet det. OK da, så kommer det en og annen nød- og hvit løgn fra min kjeft, og så er jeg kanskje litt alternativ med hvor jeg trenger kontormateriellet av og til (hjemme eller på jobben altså) .
Men jeg reiser meg alltid for gamle mennesker på bussen, så sant det ikke er andre plasser ledige. Selvfølgelig, er det andre plasser ledgie lenger bak og de er svært dårlige til bens så flytter jeg meg lenger bak...
Jeg hjelper folk av og på med vognen om det faller seg naturlig, (dvs om jeg skal på eller av samtidig, eller jeg sitter slik til at det bare er å sprette opp. Jeg hopper derimot ikke opp om jeg sitter bakerst i bussen med masse mennesker forran meg som jeg må forsere for å komme frem. Da resonerer jeg at "Noen Andre (tm)" lenger fremme burde kjenne sin besøkelsestid.
Jeg jobbet lenge som hjelpepleier i hjemmesykepleien (har jobba på sykehus og sykehjem også..).Der stressa jeg som regel alltid livet av meg for å rekke å få litt sosial tid med de eldre. Dette gikk ypperlig det første året jeg jobba der, men så gikk kommunen av skaftet. Stillinger ble redusert for å spare inn "budsjettsprekker" vi visstnok hadde pådratt oss, og det ble bare fler og fler eldre. Plutselig var vi for få, og vi måtte fortsatt stramme inn. Standard lista over hvem hver av oss skulle besøke for å hjelpe lå på 5.5 til 6.5 timer, noe som ikke går opp dersom man i tillegg skal oppfylle kommunens krav om skikkelig dokumentasjon og rapportering. Da trengs en halvtime i hver ende for at dette skal gjøres skikkelig for å unngå feil. (i starten av vakta: 10-15 min rapoort, hente medisiner, hente ett nøkkelknippe som hadde gjort Trond-Viggos karakter "Vaktmester'n" sjalu, sørge for at jeg vet hvordan jeg skommer meg til alle, samt å være litt oppdatert på de jeg skal til. På slutten av vakta for å skrive ned alt fra de forskjellige brukerene, samt å gi rapport til neste skift.) I tilleg til dette hadde vi ikke betalt spisepause, hvilket vil si at vi mista en halvitme til av vakta. da er 1.5 timer av ett skift borte. Skiftene gikk stort sett på dagtid fra 0730 til 15 noe som blir 7.5 timer, trekk fra 1.5 time til nødvendigheter, så er dt 6 timer igjen. med en liste på 5.5 time så hadde jeg en halvtime på meg til å farte mellom alle brukerene (noe jeg vet at det trengtes det nærmere 1.5 time til, og da var vi kreative med fartsgernser, enveiskjøringer og innkjørings forbud skilt). Poenget er: Det gikk aldri opp. Så jeg endte opp med å stresse for å rekke å bli ferdig. Siste året jeg jobba der hadde jeg overtid nesten hver enda vakt. OG skulle noen bli syke: Grøss og gru! Da fikk vi garantert ikke tak i ekstravaktene som allerede er utslitt etter å ha dekka høl i turnus. Hvilket igjen vil si at en 6 timers liste til må fordeles på resten av oss. Enda mindre tid. (har hørt fra dem at det har blitt bedre der nå da. De bruker en sentral tjeneste nå til ekstravakter istedet for å holde dem selv. Fornuftig) Det ble få sjanser til kaffe og sosialt med de eldre da. De gangene jeg tok kaffe med noen var det andre som fikk svi. Og jeg prøvde virkelig... Jeg ble svært godt likt av de eldre, av mine med-arbeidere også, men det er fordi jeg alltid gjorde jobben min bra.
Jeg har alltid tid til mine venner. Jeg har tid til å høre på dem, og til å gi råd. Og jeg krever sjelden noe igjen.
Har hjulpet folk som har hatt uhell på vei hjem fra byen, hjalp faktisk en meget full dame sammen med en venn av meg. Hun hadde snubla inn i ett tre med hodet først, og så ikke pen ut. Det var mye blod. Vi hjalp henne hjem og fikk varsla pårørende. Så henne igjen noen dager senere. Hun huska meg ikke. Men det var godt å se henne på beina og frisk.
Har funnet mobiler og returnert til sine eiere. Har funnet lommebøker og returert.. med innhold.
I det hele tatt. Jeg prøver å gjøre mitt for at verden rundt meg skal være bra. Men av og til blir jeg lei.. For verden svarer ikke med samme mynt.
---
Når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man ofte Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den
(Ole Brumm)
Det er slik i det norske
Det er slik i det norske helsevesenet at det ikke er samsvar mellom ambisjoner og ressurser. Tror du politikerne vil senke velferdsstatens ambisjoner om hvordan helsevesenet BØR være? Tror du politikerne vil bevilge mer penger til helsevesenet og sette inn noen skikkelige tiltak for rekruttering av nye helsearbeidere? Svaret på begge disse er vel nei. Norge bruker høyest andel av sitt statsbudsjett på helsevesenet i Europa, allikevel er vi overambisiøse med hva vi vil tilby. En dag må noen faktisk gå inn og senke folkets forventninger til hva vi har penger og helsearbeidere nok til å tilby av helsetjenester. Jeg ønsker det mennesket lykke til ;)
Hilsen sykepleier
Don't confuse having an iron rod stuck up your ass with having a spine
beundringsverdig
Det synes jeg er beundringsverdig, alt sammen.
Jeg blir alltid grepet av folk som bryr seg.
Personlig er jeg kynisk og hard mot andre, men jeg skulle ønske jeg klarte å bry meg mer.
Folk som gjør verden til et bedre sted er det for få av.
___________
Now I'm breathing the breath of god,
And the cold wind cleans my mind.
Gale folk
På formiddagen på selveste Påskeaften i år måtte jeg en tur i butikken. På vei fra butikken gikk jeg parallelt med en mann(X) i 40-50 årene med 5-6 meters mellomrom.
Mellom X og meg kom det en bole-fyr(Y) gående mot oss. Jeg merket meg at det var noe rart med han.
Før jeg helt skjønte hva som skjedde så hørte jeg Y skrike til X: "Hva faen er det du glor på? Kjenner jeg deg?".
X svarer "Jeg glor da ikke på deg", og i det begynner Y og dælje løs på han. Og jeg mener virkelig dælje løs på han med knyttnever og albuer og spark.
Smart(dum?) som jeg er stopper jeg opp og roper til Y:" Hei, ro deg ned!".
Y å banke X og snur seg mot meg og ser helt gal ut og skriker: "Roe meg ned? JEG SKAL GI DEG ROE MEG NED JEG!". Også griper han tak i en svær murstein og kommer løpende mot meg.
Jeg snur meg rundt og begynner og løpe og hører at steinen lander rett bak meg.
Heldigvis var jeg raskere enn Y så han ga opp etter litt og bare forsvant og i min snedige avledingsmanøver hadde X også kommet seg i trygghet.
Kjæresten min så alt fra kjøkkenviduet og var litt nervøs når jeg kom opp :)
Han bole-fyren måtte seriøst ha putta i seg litt for mye Påske-godteri.