Bloggar

Jeg var der. tro det eller ei. Så trøtt og sliten å lei nuh. Men det blei bra da. Og bilder blir bra. Og kjenner jeg visse folk rett sitter de klikker på refresh browser hvert fjerde minutt for å se om bildene har kommet ut. Men de kan jo heller kose seg med oktoberbildene. Som minner meg på om at jeg *må* få gjort noe med håret mitt. og sminken. Jeg har alt for lite sminke.Og for lite klær, tid penger og armer.

Så, her i dag tidlig datt det inn et brev i postkassen hjemme i Norge fra eksamenskontoret til hordaland fylkeskommune.
Et brev som sa at jeg skulle ha muntlig eksamen i Samfunnskunnskap(ikke spør, det har noe med fravær siste året på skolen å gjøre) den 8. nov.
Nå er det bare et lite problem, jeg bor i London og eksamenskontoret har over telefon lovet meg at alle muntlige eksamener er etter skriftlig, men så har de faen meg klart å sette opp en eksamen 8 nov. Så her sitter jeg og har måtte booke om flybilletten som skulle ta meg til Oslo den 10 nov til å ta meg til bergen den 7 nov. Så er det bare problemet med at jeg har et tog som går fra oslo-bergen den 12 nov og en billett til elektrostat som jeg ikke er helt sikker på om jeg kan bruke siden flere reiser koster penger.

Siste Isblogg:

Eberg, mannen bak en av årets morsomste låter (se Isblogg 2 og 3 om en tekst basert på utklipp fra toalettpapirpakker. Se samme sted om min synging over mobiltelefon i fylla), kom og plukka meg opp ved ei forblåst kirke. Intervju i bilen. Første spørsmål var selvsagt om låta "Love your bum". Etter at vi hadde farta litt rundt, og intervjuet offisielt var over, fortalte jeg ham om da jeg ble stoppa på vei ut av kunstgalleriet i Reykjavik, nynnende på låta og måtte synge den til ham over telefon. Eberg fortrakk ikke en mine.
"Don´t you remember this? Was it not you in the other end?"

I går følte jeg meg ganske ensom og forlatt, litt såra og vonbråten egentlig. Stedet man pleier å gå for å kose seg og høre på god-musikk hadde fått streng beskjed om å ikke sette på godmusikk i det hele tatt. Trodde de hadde sagt at kundenes mening er deres lov? Betyr ikke det at musikkønskene til folk som har vært der flere ganger i uka skal komme foran ønskene til folk som er der kanskje en gang i året? Kan de bestemme seg i stedenfor å juge til stamgjester? Vi hadde tenkt å gå, men så kom vi på en viktig faktor; Vi hadde ikke noe annet sted å gå! Så vi satt der, litt slukøra og lei oss, og sultet etter musikk med litt mer elektronisk preg enn at de kanskje bruker en synth til å kompe litt i bakgrunnen. Skuffa!

Er bare noe tull. Jeg vil ikke ha det mørkere om kvelden.

Regnet sto skraatt inn over oss paa hovedgata, Laugarveg ("Vaskeveien"). Mellom meg og minibanken strevde en fyr, som etter aa ha trykka og ordna, snudde seg til meg og sa "sorry," antakelig for aa unnskylde at han brukte saa lang tid. Etter litt mer piping, trykknig og arm-aktivitet, var han endelig ferdig. Siris VISA-kort skulle til aa gaaa inn i sprekken, da jeg forfjamsa saa 15000,- iskr (ca 1500 nok) fortsatt sitte i minibanken. Forvirra lurte i 0,13 sekunder paa om jeg skulle stikke penga i lomma, men snudde meg ut mot gata og ropte: "HEY!"

"ÖY!!!" Ikke för jeg plystra, snudde han seg, jeg pekte paa minibanken og han kom tilbake.

Her om dagen leste jeg om noe som heter I am X. Og fra det ukjente dukker det opp musikk det absolutt er verdt å låne øre til.
Chris Corner er med i en gruppe som heter Sneaker Pimps (som jeg aldri har hørt om). Han har et soloprosjekt som heter I am X ( eller IAMX).
I am X har tidligere gitt ut Kiss and Swallow (2004). I år kom han ut med The Alternative.
Nå har jeg ikke hørt den første plata (som beskrives som mørk, erotisk 80-talls influert elektro-musikk), men derimot har jeg hørt mye på The Alternative den seneste tiden.

Ikke før har Vamp gitt ut plate med kringkastingsorkesteret, så gjør Pet Shop Boys det samme, riktignok med et BBC-orkester, nærmere bestemt BBC Concert Orchestra,
Concrete – live at the Mermaid Theater heter verket, og inneholder en del spor fra Fundamental, men kanskje ikke så mange gamle hits som man kunne forvente. I stedet er det en del rariteter, som Nothing Has Been Proved, You Only Tell Me You Love Me When You're Drunk og Dreaming of the Queen.
Hitsene er der også, som It's a Sin, Left to My Own Devices, Rent og West End Girls, men det er sikkert mange som vil savne endel sanger i denne live-samlingen.

For de som måtte være interessert så er alle (ingen regel uten unntak, Telegram er ikke med)platene til Bjørk nå tilgjenglig i SACD utgaver med 5.1 lyd.

Noe av det samme konseptet som Depeche Mode har gjort med sine album med andre ord.

Det er i tillegg med musikk videoene fra de respektive platene, og hele herligheten kan også kjøpes i en komplett boks.

Jeg ble nesten litt glad av denne saken, jeg:

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/26/480939.html

"Osorio fortalte også at hverdagen i Source var preget av at staben så på pornofilmer, truet hverandre med vold og spredde rykter om at hun, Scott og Mays hadde sex med diverse rappere."

Denne saken viser jo med all ønskelig tydelighet at hip hop-folket lever som de lærer...