En kynisk verden
Skrive av NeonX sun, 20/01/2008 - 03:49
I kveld gikk jeg med et godt synlig skjerf på hodet som omkranset hodet mitt som et 30-talls sjal. Nettopp for å beskytte håret som tösene gjorde mot vind og vær når de satt på i cabriolet før i tiden. Jeg falt i trappet opp mot den røde kirken. Knær mot steinblokker gjør vondt. Hardt og brutalt var fallet på grunn av uvante platåsko med noen alkohyler innabords. Ikke en sjel ville hjelpe, og blodet rant nedover beina mine gjennom de hvite strømpene. Jeg spurte meg selv “Ville de hjulpet om jeg ikke hadde skjerfet over hodet?” Akkurat hvor lite medmennesklig har verden blitt? Selv halv-misantropiske meg ville stoppet og spurt om det gikk bra og om vedkomne trengte hjelp.
Verden har falt fra hverandre og blitt mer kynisk enn jeg hadde trodd…
»
- NeonX's blog
- Logg inn eller registrer for å skrive kommentarar.
Folk er idioter, sånn er
Folk er idioter, sånn er det bare.
Finnes heldigvis noen hederlige unntak. men i det store og det hele er det ganske mange vi kunne klart oss fint uten.
--
"Why does it hurt when my heart misses the beat?"
This Fading Dream | Gotham Nights | Kjettersk Kjeller
Jeg ønsker å tro...
..at jeg ville stoppet å hjelpe deg.
Hva jeg i virkeligheten ville gjort vet jeg ikke. Nå er det jo en viss teoretisk sjanse for at jeg nok ville vært i nærheten av hendelsen om vi hadde befunnet oss i samme by, og dermed prøvd å hjelpe med en gang, siden vi (sikkert) har i hvertfall observert hverandre før (om ikke annet på ElektroStat), og du da hadde vært en av veldig få jeg kjenner igjen / drar kjensel på / glaner på i smug i din omkrets. (Bergen er det ikke?)
Hadde det vært her i Barteby vet jeg ikke, men jeg ønsker å tro jeg hadde hjulpet deg.. Og det teller da ihvertfall for litt?
---
Bad spellers of the world:
UNTIE!
Det hjelper jo litt for min
Det hjelper jo litt for min situasjon. Men det jeg prøvde å poengtere var at ingen er villige til å hjelpe fremmede. Selv ikke i relativt trygge omgivelser... Det synes jeg er frustrerende og faller meg like naturlig å gjøre som å reise seg for eldre på bussen... Og jeg vet jeg ville hjulpet for jeg har allerede gjort det i lignende situasjoner...
-------------------------------
Gray would be the color, if I had a heart...
Jeg tror på...
...at man kan gå aktivt inn og være en motvekt gjennom å hjelpe, så det gjør jeg. Hjelper folk opp når de faller, ut og inn av buss/trikk med barnevogn, osv.
Jeg har i de siste årene også begynt å si høyt og tydelig fra når folk gjør ting det er selvinnlysende at de ikke skal. Eksempel: I går står vi, to voksne med barnevogn og en fyr i 50-årene i rullestol og venter på heis på Oslo City. Han i rullestol har ventet lenge, sikkert mer enn tjue minutter. En heis kommer, med to gutter i tjueårene og en mann nærmere 70 som ikke ser spesielt lite sprek ut. Jeg sier høyt og tydelig, så alle rundt kan høre at det faktisk finnes rulletrapper, at folk her har ventet nærmere en halv time og at det er pinlig at de tar opp plass i heisen for folk som faktisk trenger den. Flaue og ydmykede lunter de tre ut og overlater heisen til mannen i rullestol.
Jeg tar ikke fem øre for å drite ut folk som så åpenbart gir faen i folkeskikk. Det gjør jeg helt gratis!
---
I am the one that got away.
Du skal faktisk få en tier
Du skal faktisk få en tier av meg for den der ;-)
Hmmm...
... jeg sliter litt med å forstå hvorfor skjerfet ditt skulle vært til hindring for folk som ville hjelpe deg. Samt at jeg er ganske sikker på at det var alkoholen i deg som skapte en hindring her, ikke skjerfet :-)
Folk har nok en større tendens til å ikke gidde å hjelpe fulle (evt. berusede) mennesker som ramler/snubler/velter/whatever nettopp fordi de er ... fulle.
"Hah, der ramle hun ja. Skulle nok a drekki litt mindre hun ja"
Og bare for å gjøre det klart; hadde du ramlet på gata utenfor hos meg, hadde jeg kommet til unnsetning. Jeg har et notorisk rykte på meg for å skulle hjelpe alle som ramler, t.o.m fulle übertöser på en sen lørdags kveld :-D
Skjerfet pga jeg så vel ut
Skjerfet pga jeg så vel ut som en muslimsk kvinne eller noe. Og det var i hovedsak platåsko som utløste fallet, ikke alkohol...
-------------------------------
Gray would be the color, if I had a heart...
Jeg hadde hjulpet deg
Har alltid vært naturlig for meg å hjelpe andre som trenger det. Men det er ikke alltid det slår så heldig ut. :)
En gang da jeg var mye mindre, og vi var ute og lekte i borettslaget, var det en bil som stod parkert med vinduet åpent. Og det regnet, så det regnet rett inn i bilen. Da følte jeg selvfølgelig at jeg måtte hjelpe til, og åpnet bildøren for å sveive igjen vinduet.
Akkurat da kom bileieren, og var svært lite glad for å se at jeg hadde åpnet bildøren hans. Han var en aggressiv skrue, så istedetfor å spørre hva jeg drev med, dro han meg etter øret hjem til foreldra mine for å fortelle hva jeg hadde gjort. Jaggu vanka det kjeft og husarrest der også gitt.
Men i 99% av tilfellene er det mer lukrativt enn dette å være en barmhjertig samaritan. :)
Edit: Eneste jeg hadde vært litt redd for i din situasjon, var at Ove skulle komme og dra meg i øret, i tilfelle han hadde misforstått mine hensikter ved å løfte deg opp. :)
---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *
Dette ble tatt opp tidligere
av to som ikke er her lenger (hvor ble de av ?) hvor de hjalp ei gammel dame som hadde falt. Der også ruslet folk forbi forbi forbi forbi.
Sånn verden har blitt regjeringa sin skyld eller.no
TV-Noise 1992-2007 15 år - www.myspace.com/tvnoise
Jeg tror fremdeles på den
Jeg tror fremdeles på den individuelle idéen om at et hvert menneske har egne meninger og holdninger, og handler utifra dette. Og at vi ikke bare er et resultat av et statlig styringsorgan..
Ja, Janne og Jimi forsvant. Og herregud så stille det ble her en stund da... Ingen flere middagsinnlegg... ^_^
-------------------------------
Gray would be the color, if I had a heart...
Man styrer sine egne handlinger - så og si 100%
Ok, man er innlemmet i en samfunn med normer og regler som selvsagt stiller krav på den ene siden, og begrenser handlingsrommet på den andre. Men utover dette er man, i min bok, fullstendig ansvarlig for de valg man gjør og de handlinger man foretar seg.
Jeg tror ikke på noe predestinasjon, at ting er forutbestemt, for man skaper virkelig sin egen vei fremover. Tilfeldigheter derimot, spiller en stor rolle. Det resterende har man i utgangspunktet kontroll på selv.
---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *
Amen, brother!
Å si at noe bare er slik, er en feig unnskyldning for ikke å prøve å gjøre en positiv forskjell.
Jeg mener bestemt at jeg har kraft til påvirke og velger å tro at jeg i løpet av de snart tre årene jeg har jobbet på barneskole har bidratt til at de nærmere 200 barna jeg har jobbet med får en fin og trygg oppvekst.
Ikke helt der hva tilfeldigheter angår, jeg tror ikke på tilfeldigheter, men det hindrer meg ikke i å gjøre det jeg kan for å skape og forme min egen virkelighet, så den blir best mulig.
Hjelper veldig at jeg generelt er veldig glad i mennesker også, da. :-D
---
I am the one that got away.
Tilfeldigheter følger av manglende informasjon
Ok. Si at du kjøper en lottokupong. Det var neppe bestemt på forhånd at du skulle kjøpe den, men du kjøper den allikevel. Full klaff kan virkelig forandre livet ditt. Allerede her er du utsatt for tilfeldigheter.
- Kjøper du en forhåndsutfylt rekke er det også tilfeldig hvilke tall du leverer inn.
- Hvis han foran deg i køen tilfeldigvis kjøper en ferdigutfylt, får du ikke den samme som du hadde kjøpt om han ikke gjorde det samme. Nok en tilfeldighet.
- Og trekningen er tilfeldig.
Nok tilfeldigheter på en gang?
Enten kan man tro at slike ting er tilfeldige, eller man tror at det er skjebnen; at det er bestemt på forhånd. For du er i en situasjon hvor du ikke har noen påvirkningskraft som kan gjøre valget ditt bevisst bedre, for du mangler den informasjonen du trenger for å påvirke utfallet i din favør. Derfor er det pr definisjon tilfeldig.
Hvis man ikke tror på skjebnen, og ikke på tilfeldigheter, hvordan forklarer man da slike sammenhenger?
---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *
Jeg tror på skjebnen, men
Jeg tror på skjebnen, men ikke som noe definitivt, eller noe forutbestemt man ikke kan forandre.
Jeg tror at man blir stilt overfor situasjoner man en gang tidligere har valgt å møte, at det en erfarer ting for å lære av dem og ta dem med seg videre.
Jup, I'm one of those spiritual weirdos, I just don't shout it from the rooftops. :-)
---
I am the one that got away.
Så dumt at jeg akkurat
Så dumt at jeg akkurat hadde gått fra deg da det skjedde. Jeg tror folk er redd for å innvolvere seg, særlig en søndags natt i regnvær, i alkoholrus og etter en lang natt på byn. Bergen er et meget godt sted å bo, men også en kald by på mange områder. Da jeg gikk hjem inatt satt en jente på min alder i et nedlagt busstopp med hendene over hodet og gråt. Jeg stoppet ikke for å høre om det var noe galt. Angrer idag. Kunne jeg ikke ringt etter en taxi eller i det minste spurt hva det var? Selvsagt. Men det var enklere å ikke innvolvere seg da jeg var drita og bare ville bare hjem og spise og legge meg. Som edru er jeg mye mer medmenneskelig og spør gjerne en gang for mye når jeg føler noe er galt i omgivelsene.
Det sies at av...
...barn og fulle folk hører man sannheten.
Det jeg funderer litt mer på er dette:
Er det den virkelige deg som kommer til overflaten når man lar alkoholen bedøve ens sinn? Eller er det bare en primær minstetilstand for å hold kroppen i gang?
Er det det høyere ikke rusmiddelpåvirkede tanke-, moral- og verdisettet som er deg? Eller er det bare ett filter vi har innstallert mentalt for å gi det bildet av oss selv vi ønsker eller har blitt opplært til å vise?
Jeg kommer ikke til noe enkelt svar...
---
Bad spellers of the world:
UNTIE!