erceno sin blogg

I slutten av hver måned kaster jeg raskt sammen låter fra artister/album jeg har tenkt å høre mer på den kommende måneden. Jeg har publisert listene på underskog.no og sharemyplaylists.com siden starten av 2010 - men, så langt ikke lagt ut noe her. Dette til tross for at listene antakelig mapper ganske finfint med musikksmaken til målgruppen på synth.no (selv om de aldeles ikke har overvekt av hard EBM : ). Listene går som følger:

Hurramegrundt!
Jeg fant en liveplate jeg ikke hadde hørt (om) før:
http://open.spotify.com/album/3wnqeWEoZhlB1ZsmJLcuPd

Før jul ble jeg forholdsvis intetanende trukket inn på en konsert med "The Whip" på JohnDee. ..det de hadde hatt av radio-hits her hjemme, hadde aldeles ikke nådd meg i eksil i Asia, og jeg hadde ingen annen referanse enn at "de minner kanskje litt om Monomen - med en liten dæsj Manchester club i".

Filern!
Så langt er det bare to ting jeg har planlagt på musikkfronten hjemme i Oslo denne høsten:
- Elektrostat
- En slags siste Madrugada-konsert i november en gang

...eh - fillern!
Madrugada kræsjer med første dag av elektrostat - tough luck, og megakjedelig.

Hey!
Vi trenger flere lekekamerater i Beijing!
...så, om du skulle kjenne en bra kar - eller dame - eller føler på deg at du er akkurat en slik selv - sjekk annonsen her:
http://www.finn.no/finn/job/object?finnkode=11547942&sid=xz18rceaSKq7875713

...alterativt er det jo bare å komme på besøk, og slikt. Men, det har jeg jo flagget om både før, og for lenge siden! :)

Komkom!

Erlend
(jeg blogger forøvrig her: http://www.fanuelsen.no/mandarin/ )

hm.
Ikke så ofte jeg får moroting på e-post fra søs. Så, var litt overrasket da jeg i går tidlig fant en musikkvideo vedlagt e-post.

Gruppen som ettersigende skulle hete Pop! danset seg gjennom låten "Pop! goes my hart" i en orgie av åttitallseffekter (stod at den kom ut i 1984).

Var jo tidlig på morgenen dette, så jeg fikk bare så vidt meg meg at han ene duden lignet veldig på Hugh Grant. ...og, hadde jeg tenkt meg litt mer om, hadde jeg vel skjønt at siden søs jobber i Capa - som jo driver med kinofilm, så var dette strengt tatt et ganske så moro filmreklamemusikkvideostunt.

Tja, av og til skulle man gjerne hatt muligheten til å kunne flytte på seg super-raskt. ...ihvertfall om man er ung til sinns - og glad i musikk og internett-ting:
http://www.last.fm/about/jobs/

...og, hvem er vel ikke det?

--
Jeg får nok ikke søkt, men skulle gjerne ha gjort! :)

Rett som det er mumles mye flotte floskler om at "musikk er et universielt språk som ikke kjenner grenser", og annet fint. ...i Kina har de som kjent tidlligere kjørt en slik revolusjon mot kultur og musikk og sånn. ...det meste ble forbudt, og både musikere og kunstnere - og kunsten de laget ble ettersigende brent på bål, sendt til indre/ytre Mongolia eller på annen måte tatt av dage.

Spørsmålene før forrige helg ble dermed:
- Hvordan vil en pop-festival arte seg i Beijing?
- Hvordan vil Placebo bli mottatt?
- Hvor "militært" vil det hele bli?

Jeg tror nok det kan oppsummeres med at det hele ble litt fint, _veldig_ rart, og at Placebo var veldig flinke!

Han startet nok ved midnatt. Men, vi kom ikke inn før godt over klokken ett.

Etter fadesen med denne Peter Hook var jeg en smule betenkt da vi betalte oss inn på Babyface for å se et av verdens største DJ-navn: Paul Oakenfold.

Det burde være klart at _denne_ karen faktisk kunne det der med å mikse musikk - men, var han fremdles så veldig trance-inspirert som jeg husket fra sånn ca. 1999? ...ville jeg få høre cello-favoritten "Nightmare" fra den samle-CDen jeg hadde spilt for så lenge siden, og ville Beijing-publikummet skjønne noe av det som ble spilt?

Også denne gangen bar klubben preg av høy lyd, glitter og stas og overklassefjasemennesker anmass. Det er ingen tvil om at Oakenfold virkelig er luring på å spille musikk! ...for hei hvor det gikk! ...men, kanskje det som fryktet ble litt vel mye dunkedunke-trance? - Men dog, slett ikke galt!

...åå, fillern!
Av og til slenger jeg nok litt mye med leppa, og får "smake steken" etterpå. Nå er saken som følger:

Peter Hook, mannen på bass ihv Joy Division og New Order kommer for å DJ'e på klubben Babyface her i Beijing på fredag. Samme kveld skal store deler av mitt sosiale nettverk her borte på slikens "jammen-fint-vi-har-hverandre-vi-som-har-slike-fine-MBA'er-fra-en-verdens-hippeste-business-skoler"-middag. ...hvor jeg tidvis er hangaroud og moroklump.

Glup som jeg var, tenkte jeg at man kunne tvinge disse folkene til å innse at verden ikke alltid trenger å være staslige middager og business-preik, men heller kline til med Fish 'n Chips ala Madchester, en runde med musikk-kræsjkurs i form av "24 hour party people" på storskjerm, før man kan rocke litt rundt med mr. Hook.