erceno sin blogg

hm.
Ikke så ofte jeg får moroting på e-post fra søs. Så, var litt overrasket da jeg i går tidlig fant en musikkvideo vedlagt e-post.

Gruppen som ettersigende skulle hete Pop! danset seg gjennom låten "Pop! goes my hart" i en orgie av åttitallseffekter (stod at den kom ut i 1984).

Var jo tidlig på morgenen dette, så jeg fikk bare så vidt meg meg at han ene duden lignet veldig på Hugh Grant. ...og, hadde jeg tenkt meg litt mer om, hadde jeg vel skjønt at siden søs jobber i Capa - som jo driver med kinofilm, så var dette strengt tatt et ganske så moro filmreklamemusikkvideostunt.

Tja, av og til skulle man gjerne hatt muligheten til å kunne flytte på seg super-raskt. ...ihvertfall om man er ung til sinns - og glad i musikk og internett-ting:
http://www.last.fm/about/jobs/

...og, hvem er vel ikke det?

--
Jeg får nok ikke søkt, men skulle gjerne ha gjort! :)

Rett som det er mumles mye flotte floskler om at "musikk er et universielt språk som ikke kjenner grenser", og annet fint. ...i Kina har de som kjent tidlligere kjørt en slik revolusjon mot kultur og musikk og sånn. ...det meste ble forbudt, og både musikere og kunstnere - og kunsten de laget ble ettersigende brent på bål, sendt til indre/ytre Mongolia eller på annen måte tatt av dage.

Spørsmålene før forrige helg ble dermed:
- Hvordan vil en pop-festival arte seg i Beijing?
- Hvordan vil Placebo bli mottatt?
- Hvor "militært" vil det hele bli?

Jeg tror nok det kan oppsummeres med at det hele ble litt fint, _veldig_ rart, og at Placebo var veldig flinke!

Han startet nok ved midnatt. Men, vi kom ikke inn før godt over klokken ett.

Etter fadesen med denne Peter Hook var jeg en smule betenkt da vi betalte oss inn på Babyface for å se et av verdens største DJ-navn: Paul Oakenfold.

Det burde være klart at _denne_ karen faktisk kunne det der med å mikse musikk - men, var han fremdles så veldig trance-inspirert som jeg husket fra sånn ca. 1999? ...ville jeg få høre cello-favoritten "Nightmare" fra den samle-CDen jeg hadde spilt for så lenge siden, og ville Beijing-publikummet skjønne noe av det som ble spilt?

Også denne gangen bar klubben preg av høy lyd, glitter og stas og overklassefjasemennesker anmass. Det er ingen tvil om at Oakenfold virkelig er luring på å spille musikk! ...for hei hvor det gikk! ...men, kanskje det som fryktet ble litt vel mye dunkedunke-trance? - Men dog, slett ikke galt!

...åå, fillern!
Av og til slenger jeg nok litt mye med leppa, og får "smake steken" etterpå. Nå er saken som følger:

Peter Hook, mannen på bass ihv Joy Division og New Order kommer for å DJ'e på klubben Babyface her i Beijing på fredag. Samme kveld skal store deler av mitt sosiale nettverk her borte på slikens "jammen-fint-vi-har-hverandre-vi-som-har-slike-fine-MBA'er-fra-en-verdens-hippeste-business-skoler"-middag. ...hvor jeg tidvis er hangaroud og moroklump.

Glup som jeg var, tenkte jeg at man kunne tvinge disse folkene til å innse at verden ikke alltid trenger å være staslige middager og business-preik, men heller kline til med Fish 'n Chips ala Madchester, en runde med musikk-kræsjkurs i form av "24 hour party people" på storskjerm, før man kan rocke litt rundt med mr. Hook.

...tror det der med kuleramme er en myte?
Men, det virker teit å kaste terningkast her borte i Midtens rike, så får se om ikke kontordamen som betaler ut lønninger har en til overs fra tiden før PC-en gjorde inntog her.

Uansett:

Tror rankingen på ny musikk blir omtrent slik:
De/Vision
Covenant
Mesh

...der bronseplass til Mesh jo slett ikke er dårlig! ...og, Placebo er i en klasse for seg, unntatt fra katregoriseringen (omtrent som "H" i Tour de France)

Royksopps EP-sak er helt ok, men likt slike live-bootlegs man hadde fra før.

Dessuten har Morrisey ramlet inn med en ny, som jeg ikke har hørt nok ennå, til å kunne mene stort om.

...bare for å ha skrevet det:
Placebo og Franz Ferdinand skal spille sammen på durabelig mange festivaler i sommer, virker det som.

(...)Franz skal spille på Arvika.

åfyfillern!
Tenke seg til å sikre seg 20 Depeche-billetter, som vaktsomt ble spredt rundt blandt venner og kjente - en kjempekonsert var planlagt!

...så ble man tilbudt jobb et sted særs langt unna. Et tilbud man slett ikke kunne si nei til. Snippeske, pappeske og andre esker ble pakket, de siste billetter ble bortfordlet, og vips sitter man på et lite kontor i Beijing.

...en av årets største opplevelser er i ferd med å nærme seg noe voldsomt på hjemmebane. Her deler man leilighet med en av Beijings mest sentrale business-mennesker. Født i 1978. Har hørt om U2 - så vidt. REM? ...hm. næ?