Paul Oakenfold og blå-mandag tidlig en søndag

Han startet nok ved midnatt. Men, vi kom ikke inn før godt over klokken ett.

Etter fadesen med denne Peter Hook var jeg en smule betenkt da vi betalte oss inn på Babyface for å se et av verdens største DJ-navn: Paul Oakenfold.

Det burde være klart at _denne_ karen faktisk kunne det der med å mikse musikk - men, var han fremdles så veldig trance-inspirert som jeg husket fra sånn ca. 1999? ...ville jeg få høre cello-favoritten "Nightmare" fra den samle-CDen jeg hadde spilt for så lenge siden, og ville Beijing-publikummet skjønne noe av det som ble spilt?

Også denne gangen bar klubben preg av høy lyd, glitter og stas og overklassefjasemennesker anmass. Det er ingen tvil om at Oakenfold virkelig er luring på å spille musikk! ...for hei hvor det gikk! ...men, kanskje det som fryktet ble litt vel mye dunkedunke-trance? - Men dog, slett ikke galt!

Publikum hang sånn halvveis med, og jeg nevnte for Olav at vi jammen burde hatt med Trygve "the King" Sundby Hall - for Oakenfold har vel egentlig ikke vært det samme for meg siden Trygve bukket under for familiearven og emigrerte til med.school i Irland.

Favoritt-låten min ble slett ikke spilt mens jeg var der. ...men, ganske sent uti der syntes plutselig at jeg hørte toner og gloser jeg kunne fra før: "How does it feel to treat me like you do (...)"

Sannelig min hatt fikk jeg _denne_ gangen høre en mix av New Orders "Blue Monday" (som jeg ikke orket å vente på da mr. bassist spilte her tidligere). Bra Oakenfold! Glad banet jeg meg frem for å se litt nærmere - men, det viste seg at klokken var over 03 og vridningen til ikkesåtranca musikk skyldtes at det nå var stedets "resident DJ" som hadde tatt over miksepulten, og at stjerna Paul hadde forlatt bygningen.

...så, jeg gjorde det samme. Litt halvmutt.

(Første gang publisert 14.05.06, på http://www.fanuelsen.no/mandarin/ )