Apropos subkulturer: Norsk punk-historikk

Denne er stjålet fra en artikkel av Geir Levi Nilsen, publisert på groove.no. Siden subkultur-debatten har dukket opp igjen her på synth.no, tenkte jeg denne kunne være passende å legge ut denne biten, som jeg synes er veldig bra:

(http://www.groove.no/html/article/80371574.html)
En av de beste rock-publikasjonene som noensinne er kommet ut er norske 666, et blad som bare kom ut to ganger. Dog, dette er et av de beste rock-magasinene som noensinne er gitt ut i dette landet. Folkene bak var østkantgutter og var opprinnelig begeistret for punkrocken. I første nummer, fra juli 1978, er tonen lys og optimistisk, i neste nr. et halvt år etter er holdningen mye mer negativ. Under tittelen "Bursjoasi I Oslo" skriver en av gutta:

"Siden sist har punk-miljøet etablert seg i Oslo... Da jeg oppdaga punkrocken i 77 tente jeg på den fordi den ble slått opp som en genuin PROLETÆR fornyelse av rocken. Den ble for meg løsningen på en identitetskrise etter at jeg hadde utviklet en stadig større forakt for middelklassedominansen i alle andre subkulturer. Det er frustrerende å være på kant med velferdssamfunnet når man som jeg har arbeiderklassebakgrunn, fordi raddis-miljøene er så opphengt i dem gamle parolen om å 'droppe ut'. Vi østkantfolk har jo ingenting å droppe ut fra og det ble nesten så man skammet seg over å tilhøre underklassen. Men så kom punken... Men jeg ble selvsagt desillusjonert. Da punkrocken nådde Oslo et halvår etter Trondhjem glimret østkantenergien med sitt fravær. Det eneste 'punk' har gjort i Oslo er stort sett å gitt frustrerte Bærumsgymnasiaster med abbonement på Gateavisa et 'radikalt' alibi til å kle seg dekadent: et karneval for silkeramp. Det som irriterer meg mer enn utvanningen av punkbegrepet, er konformiteten og hykleriet.... Egentlig er det hele ganske patetisk. Og forståelig: De fleste av oss vil jo være det motsatte av det vi er. Men akkurat som akademikerne i AKP som 'proletariaserer' seg og forsøker å manipulere vanlige folk, slik kommer også vestkantpunkerne med sine teoretiske ideer om hva punk er og trer dem nedover øra på ekte gategutter. Håret skal være sånn og sånn, vokabularet skal være ordfattig, man skal spille tre grep på gitar'n selv om man kan fem, Hvorfor? Fordi det er slik de tror gatefolk er og fordi de har lest det i SniffinGlue!... For 'punkere' (frustrerte vestkantfolk som romantiserer gatene) er det motene og den kunstige aggresjonen som er det avgjørende Men silkeramp er og blir silkeramp uansett hvor mange dyre T-skjorter de river i stykker."

<em>Mallpunk</em> sitt bilete

Grinunge

En artikkel som først og fremst viser at østkantgutta er like sutrete som vestkantgutta.

Jeg har lite respekt og sympati for folk som bruker energien sin på å klage over å være misforstått og at andre "tar" den subkultulturen som de regnet for sin egen. Bruk heller energien på å gjøre det du selv mener burde gjøres, og drit i resten. Verken pønken eller verden blir bedre av at en stakkars misforstått østkantgutt sitter på ræva og syter om at "det var jo ikke SÅNN det skulle være! Waaah! DUMMING!"


<em>Oberkorn</em> sitt bilete

Postpunk

Kan forresten anbefale boka "Rip It Up and Start Again" av Simon Reynolds. Den handler riktignok om postpunk-perioden (1978-1984), men gir en bra gjennomgang av hvor stor betydning musikken som kom i kjølvannet av punken hadde. Faktisk så er jeg enig med forfatteren i at denne perioden var en større musikalsk gullalder enn f.eks. 1962-1968...

Death is everywhere
There are flies on the windscreen
For a start


<em>Tollef</em> sitt bilete

jeg tror

ikke det er mange her på synth.no som vil være uenige i det.


<em>Flakk</em> sitt bilete

666

Punkbladet "666" ble i stor grad laget av Leonard Borgzinner (1957-1990), som hadde en viss kultstatus i Oslos undergrunn på åttitallet. Blant annet var den unge Thomas Hylland Eriksen stor fan av ham. Borgzinner bidro i science fiction-magasiner som Summa og Algernon, og skrev svært intellektuelle artikler i blant annet Profil og først og fremst Gateavisa. Sistnevnte ga ut en bok av ham i 1988 ved navn "Anarki og adel", som det finnes enorme restopplag av. Artiklene hans kunne handle om alt fra S/M til alkoholens gleder, men kjennetegnes ofte av et veldig ikkeidealistisk livssyn og en positiv holdning til teknologi som revolusjonært verktøy.
Han ga også ut en samling science fiction-noveller i 1982 under tittelen "Universets varmedød og andre selvmord", men denne har jeg ikke klart å oppdrive. Det virkelige navnet hans var Geir Arne Olsen, og han skrev også under pseudonymet "Leon Latex".


<em>Bassington-Bassington</em> sitt bilete

Interessant innspill. Har du

Interessant innspill. Har du lest "Anarki og adel?" Kan den anbefales? Jeg holder på med et lite studium av Ernst Jünger for tiden, og begynner å interessere meg for anarkismen igjen.

Leste mye i Gateavisa en stund, men ble ganske lei av dop-pratet deres. Synes også det var (ufrivillig) morsomt med den merkelige og refleksive stemplingen av FrP som nazister, siden dette var en tid da det skjedde mye interessant i den liberale fløyen i det partiet. Men jeg ga ganske snart opp snusingen på libertarianismen; synes Bob Black sa det best da han påsto at "Libertarianere er anarkister som vil ha et politi til å beskytte seg mot slavene sine".

--------------
Jeg skal bli onkel!


<em>Flakk</em> sitt bilete

Borgzinner

Jeg likte "Anarki og adel" kjempegodt, og skal skrive en utfyllende innføring i den når jeg får tid. Kjenner nemlig bare meg selv som har orket å lese den fra begynnelse til slutt. Den er veldig tung og tar for gitt at du kjenner alle de filosofiske referansene hans. Kan sende deg et eksemplar hvis du gir meg adressen din.

Gateavisa er blitt mer eller mindre dopfri, og driver nå seriøs subkulturell og maktkritisk journalistikk. Nummer 3/05 kommer i slutten av uka.


Visningsval for kommentarar

Velje korleis du vil at kommentarar skal visast, og klikk 'Lagre innstillinger' for å aktivere endringane.