Vakkert skrevet åpent brev til CRIA av en tidligere musikkkjøper.

Han har enkelte gode poenger men man må passe seg for å tro at artister kan klare seg uten noen form for "bransje" i det hele tatt. Artister som Radiohead og NIN kan ikke brukes som eksempler ettersom man ikke vet hvor de ville vært i dag uten majorlabels. Madonna er ihvertfall ikke noe eksempel, hun har kun skiftet samarbeidspartnere.

Det er også lett å glemme alle de selskapene som faktisk gjør en god jobb oppi alt snakket om "Hits For Kids" og Britney, disse vil heller ikke være tjent med fri fildeling eller boikott. Plateselskaper eller en eller annen form for struktur er et nødvendig onde for artister, på samme måte som det er nødvendig med mange mellomledd for at vi skal kunne konsumere de fleste produktene vi omgir oss med. Sleske hvitsnipper finnes i alle bransjer, f.eks RIMI.

Skjønner godt at man ikke ville oppdaget hverken det ene eller det andre bandet uten de mulighetene til nedlastning som finnes i dag, men en fullstendig legalisering av fildelig vil føre til endringer som er vanskelige å se konsekvensene av. Husk at muligheten til å legge musikken sin gratis på nett og bruke det som markedsføringskanal allerede eksisterer og benyttes av nye artister og har gjort det i en årrekke, ingen tvinges inn i en platekontrakt. Man trenger ikke legalisere ulovlig fildeling for at dette skal bli en realitet.

Til syvende og sist er poenget mitt at musikk ikke kan være gratis enten det er i digital form eller på cd. Det burde heller satses mere på hensiktmessige og gode online-tjenester.