The mathematics of nothing.

Skummelt hvordan man derivere integre fra intet- det tomme sett, og fryktelig vakkert. Kanskje jeg skal prøve å forstå det hele, kaste meg inn i skismet mellom Intet og Uendelighet. Problemet er at for å kunne overleve på nor sånt må man ha talent- noe jeg har fryktelig lite av. Men det er kanskje lov å håpe? Lov å tro?

Eller- for å sitere en ukjent Nirvana låt:

"... to hope is admittance..."

Ah well- best å slutte å tenke og heller se på Mystery Science Theater 3000... 'Testing head- 1,2,3...'