I største fortrolighet

Så har også jeg oppdaget In Strict Confidence. Nå lurer jeg på hvorfor jeg ikke har gjort det tidligere.

Det var Stefan på Shadowland som penset meg inn på det sporet. Jeg skulle bestille den nye Mind.in.a.box-cden og i den forbindelse nevnte Stefan at han for tiden spilte nettopp Mind.in.a.box og In strict Confidence. Jeg gamblet og var lettere skeptisk da jeg noen dager senere satte plata i Cd-spilleren.

Sjelden har ei plate truffet meg så til de grader som La Parade Monstrueuse. Det er faktisk en plate nesten helt uten svake låter.. Sistesporet «Golden Gate» er litt kjedelig, men utover det er det sterkt hele veien. My Despair, Silver Bullets, One Drop, SnowWhite og I Surrender er kanonsanger. Kanon er også vokalen til Dennis Ostermann. Stemmen er bare rå. Den kvinnelige vokalen til Antje Schulz skaper variasjon slik at det ikke blir kjedelig. Og det e ren plate det ikke er lett å putte i noen bås, bortsett fra at det er bra. Veldig bra.

Deretter ble singlene My Despair og Silver Bullets handlet inn via iTunes. Dette måtte jag ha mer av. EN videre sjekk viste at gruppa har flere utgivelser på samvittigheten, men hva skal man velge. Her kommer iTunes til kort. Noen få sekunder er ikke nok til å avgjøre om du liker en plate eller ikke.

Det ble en ny telefon til Stefan, som anbefalte Holy. Den ble bestilt, men utålmodig som jeg er, ble den også kjøpt via iTunes. Det tok litt tid og noen ganger med gjennomhøring før wow-opplevelse nummer to kom. Holy er jo bare fantastisk. Igjen en plate med mange flotte sanger.

Den nyeste plate til ISC er kanskje litt hardere musikk enn det jeg ellers spiller. Er for eksempel veldig glad i Mesh, og likte at «The Perfect Solution» var noe røffere i stillen enn tidligere utgivelser. I tillegg er jeg begynt å spille litt Rammstein. Er jeg i forandring?

Nå må jeg skaffe meg flere utgivelser med In Strict Confidence (ISC), men det får bli til etter påske. Noen tips?