Det jeg likte best med den videoen, var hvordan man kunne se hvor fantastisk hun følte det når siste tonen døde hen og hun visste hun hadde gjort det perfekt. Jeg kjenner den følelsen (skalert ned på amatør-nivå, selvsagt :P) så godt, og man så så tydelig akkurat hvor ubegripelig fantastisk digg det er, og at hun virkelig elsker elsker elsker det hun driver med. Uh, og uvirkelig vakker sang, selvsagt :)
men jeg har litt samme forholdet til denne som til o fortuna - o fortuna taper seg litt når man får vite at det er munker som synger som blomster og våren, og ombra mai fu blir ikke det samme når man oppdager at teksten i praksis betyr "hurra for grønnsaken, så fint det er å sitte i skyggen din."
Trodde du hadde vært i synth-miljøet så lenge nå at du har lært å aldri _ALDRI_ høre etter på hva teksten er.
Man blir bare skuffa. Og det gjelder for klassisk og. Ikke spes mange juicy tekster der i gården. Når de kan velge mellom Jesus eller markens grøde lissom.
OK, Mozart var en raunchy liten fyr. Det skal han ha.
-----
Fine purveyor of madness since 1971
(I wish I could say: "by Royal appointment", but that slot has already been filled. Twice.)
Skrive av Bassington-Bass... på sun, 30/03/2008 - 20:44.
Ja, kirken har gitt oss det meste av den musikken vår kulturkrets virkelig kan skryte av. Har det egentlig kommet noe musikk som overgår Bach?
Det er dog én religiøs sang som alltid får meg til å begynne å sippe, og det er Curtis Mayfields' "People get ready".
Her tolket av Al Green i en versjon med litt løsere snipp - i dobbelt forstand - enn vanlig.
Videoen beviser fire ting:
1. Curtis Mayfield er en av historiens beste låtskrivere.
2. Svarte mennesker ser vanvittig bra ut i hvite skjorter. Når skal de kutte ut streetwear-tullet?
3. Al Green er absolutt best når han synger gospel, og
4. Jeg er febril og burde gå og legge meg.
Hørt o crux, av nystedt? Du må definitivt komme på konserten vår i mai, jeg kommer til å grine når jeg synger den og jeg tror ikke det er noe lettere for dere i salen. Si i fra hvis du vil ha den på mail, jeg har et opptak.
Oh! Oh! Unicornis Captivatur! Fantastisk opptak av den på youtube, søk på tittelen så dukker den opp. De fleste jeg kjenner er lei den, men jeg har sunget den så lite at jeg fortsatt digger den.
Også er "the White Arcades" til Harold Budd like vidunderlig, fantastisk atmosfærisk ambient, men den fant jeg ikke video til. Begge låtene gir frysninger og assosiasjoner til både verdensrommet og hvite viddelandskap.
Morrissey og Sioux "Interlude"
Vel, denne kan jeg like godt....
http://www.youtube.com/watch?v=yjUKAETwDKg
Den hadde jeg faktisk som en favoritt ganske lenge :-))
Den hadde jeg faktisk som en favoritt ganske lenge :-))
Det jeg likte best med den
Det jeg likte best med den videoen, var hvordan man kunne se hvor fantastisk hun følte det når siste tonen døde hen og hun visste hun hadde gjort det perfekt. Jeg kjenner den følelsen (skalert ned på amatør-nivå, selvsagt :P) så godt, og man så så tydelig akkurat hvor ubegripelig fantastisk digg det er, og at hun virkelig elsker elsker elsker det hun driver med. Uh, og uvirkelig vakker sang, selvsagt :)
Yepp, den er genial.
Analyserte akkordprogressionen og bassgangen sammen med broren min en gang, og vi oppdaget de var like genialt laget som melodien...
Denne er også i en egen klasse:
http://www.youtube.com/watch?v=zB8psfWBZOQ
Også fremført av alle de store, men jeg liker versjonen med frøken Brightman.
Agreed
Helt rå denne også. :)
-------------------------------------------------
* Forgive me father for I have synth *
Og så denne da
Liker både video og arie her. Den er selvsagt best på stort lerret.
http://www.youtube.com/watch?v=ih7zyUT_0xI
"Unpredictable like the sun. And the rainfall"
Og enda en vakker arie
http://www.youtube.com/watch?v=M_m6mnMIofc Er ikke så begeistret for sangen hennes, men videoen er suitably industriell.
her er videoen ikke annet enn notene filmet, men den er perfekt sunget http://www.youtube.com/watch?v=AyRzsQdeakE&feature=related
men jeg har litt samme forholdet til denne som til o fortuna - o fortuna taper seg litt når man får vite at det er munker som synger som blomster og våren, og ombra mai fu blir ikke det samme når man oppdager at teksten i praksis betyr "hurra for grønnsaken, så fint det er å sitte i skyggen din."
Har du ikke lært noenting?
Trodde du hadde vært i synth-miljøet så lenge nå at du har lært å aldri _ALDRI_ høre etter på hva teksten er.
Man blir bare skuffa. Og det gjelder for klassisk og. Ikke spes mange juicy tekster der i gården. Når de kan velge mellom Jesus eller markens grøde lissom.
OK, Mozart var en raunchy liten fyr. Det skal han ha.
-----
Fine purveyor of madness since 1971
(I wish I could say: "by Royal appointment", but that slot has already been filled. Twice.)
Min favoritt
Ikke den aller beste fremførelsen, men den tettest oppmot det jeg foretrekker.
Vdeoen er heller ikke så frekk...
http://www.youtube.com/watch?v=mNt13Vw-K6Q&feature=related
-----
Fine purveyor of madness since 1971
(I wish I could say: "by Royal appointment", but that slot has already been filled. Twice.)
Ja, kirken har gitt oss det
Ja, kirken har gitt oss det meste av den musikken vår kulturkrets virkelig kan skryte av. Har det egentlig kommet noe musikk som overgår Bach?
Det er dog én religiøs sang som alltid får meg til å begynne å sippe, og det er Curtis Mayfields' "People get ready".
Her tolket av Al Green i en versjon med litt løsere snipp - i dobbelt forstand - enn vanlig.
Videoen beviser fire ting:
1. Curtis Mayfield er en av historiens beste låtskrivere.
2. Svarte mennesker ser vanvittig bra ut i hvite skjorter. Når skal de kutte ut streetwear-tullet?
3. Al Green er absolutt best når han synger gospel, og
4. Jeg er febril og burde gå og legge meg.
Hørt o crux, av nystedt? Du
Hørt o crux, av nystedt? Du må definitivt komme på konserten vår i mai, jeg kommer til å grine når jeg synger den og jeg tror ikke det er noe lettere for dere i salen. Si i fra hvis du vil ha den på mail, jeg har et opptak.
Oh! Oh! Unicornis
Oh! Oh! Unicornis Captivatur! Fantastisk opptak av den på youtube, søk på tittelen så dukker den opp. De fleste jeg kjenner er lei den, men jeg har sunget den så lite at jeg fortsatt digger den.
Denne er veldig flott. Liker
Brian Eno - An Ending [Ascent] er veldig flott. Liker bedre den orginale versjonen, men denne hadde en bra video:
http://www.youtube.com/watch?v=ALHq-XIzxYQ&feature=related
Også er "the White Arcades" til Harold Budd like vidunderlig, fantastisk atmosfærisk ambient, men den fant jeg ikke video til. Begge låtene gir frysninger og assosiasjoner til både verdensrommet og hvite viddelandskap.