Dyko på vei til jobb i dag...

Ja. Det var virkelig en surrealistisk setting å stikke innom Kastellet skole i dag tidlig, nærmere bestemt kl. 09:40, for å se tysk-australske DYKO spille sin første konsert siden "Maiden" i 2007 for ca. 50 tyskstuderende barneskoleelever i regi av Goethe-Institut.

"Hei, hvem er du?" fra skolens arr.ansvarlige lærerinne i 50-åra tød på at jeg skilte meg litt ut der jeg stod ventende i aulaen iført kullsvarte klær, skulderveske og kamera samt hevet gjennomsnittsalderen med ca. 20 år. Jeg kan seriøst ikke huske at barneskolene JEG gikk på serverte tyske synthband før storefri/midttimen?! Ikke bare var jeg den eneste synth-frelste til stede, men var utvilsomt også den eneste som hadde sett John og Christopher spille før.

Knallåter som ble fremført på den lille scenen i den halverte gymsalen (!!) inkluderte Dirty Pop, Tanzen Gehen og In Ordnung. Beklageligvis ikke min personlige favoritt Elektro Leiber.

Etterpå var det ca. 5 minutter nedrigg av 2 høyttalere, 2 lyskastere 1 Roland-synth, mini-trommepads og et par ledninger tilknyttet et tilnærmet miksebord i lommeformat, hehe. 30.- fruktlunsj for elever, dusj for bandet og påfølgende workshop med temaet "Kreatives Schreiben mit Popmusik" i 2,5 timer for samtlige parter inntraff videre mens jeg - på en helt annen side - tok trikken til jobb.

John Barrie Dykes svar "Kraftwerk!" som hoved-idol etter første elev torde å spørre på gebroken tysk, gjorde virkelig (ons)dagen min. Snørrungene skulle bare visst hvor heldige de var. Hvorfor kan ikke hver eneste arbeidsdag begynne slik??

The End...?