Reis deg menneske

Jeg gir blaffen i om personenen jeg henvender meg til leser dette eller ikke, det må ut. Jeg er i grunn litt sørgmodig i dag og felte noen tårer før frokost da jeg våknet og innså at Dominion var over. Det er ikke bare bare å legge opp når man har lagt så mye sjel i et prosjekt, som andre og jeg har gjort de siste årene, at man er villig til å deprioritere jobb, utdanning, resurser og ikke minst (i mitt tilfellet) helse for å holde klubben på beina.

Jeg vil derfor takke Konfront som gjorde dagen min som bandansvarlig meget hyggelig og minneverdig. De kom til avtalt get-in, fant frem på egenhånd (noe som egentlig er mye å be fra tre østlendinger som aldri har kjørt i Bergens håpløse enveiskjørte infrastuktur), var beskjedne av natur, profesjonelle og deres dynamikk med publikum fra scenekanten førte til at folk til slutt hoppet rundt foran scenen. De gjorde til og med encore på "Krig" fordi publiukum ikke lot dem gå av scenen. Ove og jeg visste de var trøtte, men de holdt det gående til stengetid. Øl fra skapet deres fikk vi også.

Jeg vil takke gamle styremedlemmer fra Dominion som møtte opp og var med på å holde stemningen oppe natten igjennom. Det betydde mye at dere kom og holdt liv i dansegulvet till the bitter end.

Jeg vil takke medlemmer fra Absalong som gikk på scenen etter Konfront og kom med gode ord. Det varmet hjertet til denne piken ihvertfall. En lettelse at ihvertfall ett alternativt klubbkonsept eksisterer i Bergen.

Jeg vil også takke styremedlemmer fra Gotham og venner i Oslo som planla å komme til Bergen. Av naturlige årsaker gikk ikke dette, men det betydde mye at dere faktisk vurderte å komme over fjellet for å delta i gravølet.

Og takk til Ove som har orket å være min medsammensvorne, min sjåfør og moralske støttespiller når det er slitsomt. Heder og ære til ham fordi han orker å holde ut med den grinebiterske som jeg kan være til tider.

Til sist vil jeg takke alle som har møtt opp på klubbkveldene de siste årene. Særlig da Dominion hadde mye motgang og nesten trengte pustemaskin for å holde vitale organer i gang. Deres tilstedeværelse har gitt håp. Takk til alle som møtte opp og var med på å gi klubben en verdig avslutning 25 april 2008. Det var ganske spesielt å stå på scenen med gamle og nåværende styremedlemmer gjennom hele Weeping Song mens våre gjeste stod og skålte for oss. Jeg vil huske denne kvelden lenge.

Nå skal jeg slutte av før jeg blir grinete :D