Set liste fra The cure i Oslo

*misunnelig*

-----------------------
Look what I can do!
-----------------------

Savna Charlotte Sometimes da :-(

Rått! Fine konserten. Klappe på.

Eneste som gjorde meg litt trist var mangelen på synth. På enkelte låter hørtes det veldig merkelig ut med gitarriff der synthen skulle vært.

Men det blir forsåvidt bare detaljer i den 3 timer lange sammenhengen. :)

---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *

Mmm, den setlista stemmer vel ikke? De avsluttet det vanlige settet med "Disintegration", og spilte ikke "End" eller "If Only Tonight ..."

Men konserten var veldig kul! Synd det var så dårlig lyd, men de spilte beintøft.

Jeg holdt på å gå i taket da de spilte wrong number. Liksom ikke bare litt favorittsangen min! :P Og så med mandarinorange og limegrønne lys da!

Korrekt(?) spilleliste:

plainsong
fascination street
alt. end
the walk
the end of the world
lovesong
a letter to elise
pictures of you
lullaby
from the edge of the deep green sea
please project
push
friday i'm in love
in between days
just like heaven
a boy i never knew
shake dog shake
never enough
wrong number
one hundred years
disintegration

at night
m
play for today
a forest

let's go to bed
freak show
close to me
why can't i be you?

three imaginary boys
fire in cairo
boys don't cry
jumping someone else's train
grinding halt
10:15 saturday night
killing an arab

Til dere som mener at de spilte Lovecats: de gjorde ikke det. Det er lov å ønske at de gjorde det. Men med så mange andre perler, så tror jeg de fleste bør være fornøyd!
Bob var fremdeles fat, hadde til og med fått måne, og var derfor ikke så fluffy på håret som han pleide å være. Simon (oh glorious Simon!) rocket rundt i sin egen lille verden. Trommis, Simon og Bob var taijte som faan! Det var en glede å høre. Dog er Bob et godt stykke unna "verdens beste gitarist" som han ble kåret til på tidlig nittitall, men han sang langt bedre enn jeg kan huske.
Vi kan vel alle være enige om at lyden på Spektrum suger. Og konserten ble skjemt av dårlig lyd. Dessverre var deler av den lyden forårsaket av et av bandmedlemmene selv. Ja, jeg snakker om Porl. Skrulla til venstre på scenen som ingen ville snakke med. En ting er å stille i platå-lakkstøvler, hofteholder og miniskjørt (og for ikke å snakke om nettingtoppen *grøss*) når man er middelaldrende, blekfet og lysår unna sexy. Vel hver sin smak. (Jeg vet dette har fungert med vekslende hell for både Andy Bell og Martin Gore, men som en nogenlunde heteroseksuell kvinne, kan jeg vel ikke akkurat si at det var vellykket. Men det var mest sannsynlig ikke rettet mot meg heller.) En annen ting er at han pleide å spille synth. Så hvorfor i svarte gi mannen en gitar? Og atpåtil "signatur"-lyd gitaren?! Det hjelper jo ikke å gi ham en-strengs-soloene når han ikke engang kan traktere dem. Og gitaronanering med *Twang* for å dekke over manglende evne til gitarpill,- *sukk*. Ja, jeg savnet synthene, men det kunne ha fungert aldeles glimrende om de hadde hatt bedre lyd, og en dyktig gitarist. Og nettopp dette at de tok med Porl, skriker vel egentlig bare: VI TRENGER PENGENE! Greit nok det. Human League, Yazoo og Mission gjør jo akkurat det samme for tiden. Men jeg er glad for at jeg gikk. Så mange gode gamle! Shake dog shake, Push, 1015 Saturday night, 100 years, at night. Denne gamle grinebitersken er tross alt fornøyd. *gå ned i kjelleren og grave fram vinylen nå*
*kose*
-----
Fine purveyor of madness since 1971
(I wish I could say: "by Royal appointment", but that slot has already been filled. Twice.)