Det store spørsmålet...

Jeg har tatt av meg rustningen i dag.
Det vil si, jeg har plukket ut ti biter med metall fra ansiktet mitt.

Nå er spørsmålet:
-Skal jeg la dem være ute?
-Skal jeg sette dem inn igjen?
-Skal jeg la dem vokse sammen og lage nye?

De hullene jeg har i ansiktet er alle sammen veldig rituelle for meg.
Jeg har gjort dem selv, og det har til tider kostet svette og smerte.
Og litt blod da.
Og jeg har aldri gjort det på rette måten.
Kjørt inn usteriliserte sikkerhetsnåler, og metallbiter jeg har filet skarpe med neglfil og sånn.
Aldri puttet inn ordentlige ringer heller.
Før hadde jeg rare ting i kjøttet. Ringer, sikkerhetsnåler, en skrue og en liten saks fra en swiss army knife. Jeg synes å huske at jeg hadde spiker i nesen også en gang, for moro, ihvertfall hatt i øret.
De siste årene har det vært et assortement av forskjellige ringer, som har samlet seg opp gjennom årene. Overskuddsmateriale. Ingenting stål.
Fy faen så mye betennelse jeg har hatt.
Da jeg lagde nesehullet, for 13 år siden, ble nesen min så betent at jeg ikke kunne spise eller drikke. Bare drikke med sugerør og spise flatklemt mat i en uke. Nesen ble så stor at for å bytte ring måtte jeg klippe den av med avbiter. Jeg har hatt et lite hakk i brusken også etter det der.
Og litt etterpå flyttet ringen på seg i søvne, og etterlot seg et kutt på en halv milimeter eller noe (ikke så mye da) og en hodepute full av blod.
Det var ekstremt smertefullt, og veldig personlig for meg.

Jeg har ikke laget hull i kroppen min siden 1999. Jeg vet ikke om jeg klarer det lenger. Den gang var det noe selvdestruktivt som gikk meg til å gjøre det. Nå vil jeg ha dem der for å si noe om min identitet.
Jeg er i villrede. Skal jeg ta dem ut, lage nye eller sette dem inn igjen?
Om jeg lager nye så skal jeg gjøre det selv. La dem vokse sammen og stikke nye. Ingen rører mitt kjøtt med nåler med mindre de skal ta blodprøver og sånn. Det er en spiritquest, og den skal ikke tas lett på.

Jeg lurer på om jeg klarer det igjen, og jeg lurer på hva jeg får ut av det?
Om jeg gjør det igjen skal jeg gjøre det sterilt og ordentlig.
Det er et under at jeg ikke har skadet meg selv...