Cure-boks!
Skrive av RKN sun, 22/02/2004 - 21:31
Er helt i ekstase over den fine, nye 4-doble b-side samlinga til The Cure! Etter alle disse år er det jammen fett å høre 'mr pink eyes', 'new day' og alle de andre morsomheter. En masse nye rarities er det også. Så fikk man børstet litt støv av Cure-fanatismen fra gamle dager :)
»
- RKN's blog
- Logg inn eller registrer for å skrive kommentarar.
Den er ganske fin. Synd det e
Den er ganske fin. Synd det er lite nytt for oss fanatikere. Men det er bare å glede seg til de begynner å slippe remastra utgaver av de gamle platene sine med b-sider og andre godsaker lagt ved. For ikke å nevne at de kommer med et nytt album til våren, som etter sigende skal likne mye på KM KM KM, bare litt tyngre og mørkere. :]
"It isn't necessary to imagine the world ending in fire or ice - there are two other possibilities: one is paperwork, and the other is nostalgia." Zappa
Så får vi håpe
at det blir en liten turné også da, så man _virkelig_ kan gjenoppleve tenårene *tihi* :)
er fremdeles i tvil om jeg li
er fremdeles i tvil om jeg likte konserten på arvika i 2002 eller ikke, noe var fantastisk andre ting var grusomt kjedelig. Men Cure holder ihvertfall koken i forhold til Soft Cell. DET var pinlig det.
The Cure var da
vitterligen trivelig på Roskilde! Eller kanskje det var jeg som var trivelig - ja, ja, det er aldri godt å vite med den festivalen gitt.
Det er nå ingen tvil om at d
Det er nå ingen tvil om at de holder koken under konsertene sine. Jeg var på begge konsertene deres i Berlin, høsten 2002, og det rocka noe så AVSINDIG, tro meg. *holde hånda på hjertet* Deilig å høre både Pornography og Disintegration bli spilla gjennom i sin helhet, to kvelder på rad.
"It isn't necessary to imagine the world ending in fire or ice - there are two other possibilities: one is paperwork, and the other is nostalgia." Zappa
Alt er trivelig
i Danmark. Til og med power noise-konserter :)
Huff, norsk noise ble raskt k
Huff, norsk noise ble raskt kuppet av samtidsmusikk-typer som skulle gjøre noe intellektuelt av det. Jeg har vært på foredrag for å høre Maja Ratkje og John Hegre snakke om japansk noise, og nesten klare å få hele greie til å bare høres kjedelig ut. Men de lyktes ikke helt, siden de spilte noen eksempler innimellom og fikk tilhørerne til å skjønne hvor vitalt dette egentlig var. Jeg mener, Lasse Marhaug (Jazzkammer) er faen meg med i Komponistforeningen nå.
Litt enig og litt uenig...
Enig med deg , Elektronika , ang. Cure konserten på Arvika , men ikke enig ang. Soft Cell! De var jo supre!
hallo?
det var jo dødspinlig da vokalisten sendte mic'en til publikum under refrenget til en av de nye sangene og det ble stille fordi 99% av publikum aldri hadde hørt sangen før. Man må slutte mens leken er god. Mener ihvertfall jeg, men jeg vet om fler som likte seg der, da.
Hva i....?
The Cure har aldri vært bedre live. Trilogy er enorm!
Når det gjelder Arvika, så var den kanskje kjedelig for de som bare ville høre de støste hitene. The Cure spiller for sine core-fans, og ikke de som kun synes 4-5 låter er bra.
-m-
jeg var der ikke BARE for 4-5
jeg var der ikke BARE for 4-5 sanger, men synes fremdeles det var kjedelig i store perioder. Bandet så til tider ut som en middeladrende sekk med poteter. så det så.
Hvis du vil....
...se unge og spreke mennesker kan du gå på modelloppvisning i stedet. Jeg mener fortsatt musikken er det viktigste i musikken. Basta!
og fremføring er en del av m
og fremføring er en del av musikken live. hvis jeg skal gidde å se på konsert må det være fres, eller noen slags form for inspirasjon over fremføringen, eller så kan jeg like gjerne bli hjemme og høre på de geniale platene som er laget.
Ærlig talt!
Hvis du ikke var klar over at Robert Smith ikke er en person som hopper rundt på scenen og ber om respons fra publikum, kunne du virkelig ha blitt hjemme. The Cure behøver ikke lage et fyrverkeri for å gi en stor opplevelse til de som VIRKELIG liker bandet.
-m-
jeg mener jo ikke det, men se
jeg mener jo ikke det, men selv en som ikke hopper rundt og lager show kan virke inspirert eller uinspirert på scenen. Det kan frese selv av stille sanger (eks. siste konserten jeg så med Nick Cave, eller nydelige Goldfrapp på John Dee). Beklager å si det, men personlig mener jeg det manglet i mye av den nevnte Cure-konserten. Og det må jeg da få mene uten at man setter spørsmålstegn ved hvorvidt jeg er en ekte fan eller ikke. Hvordan man oppfatter musikk er veldig subjektivt, det kan variere fra dag til dag, og et ekte fan er ikke bare de som svelger alt ukritisk. (Ikke det at jeg tror du gjør det).
Powerpakke
Ingen kan direkte beskylde the Cure for noensinne å ha vært en power-pakke på scenen. Og jeg, som var en av de sørgelige i horden av tupert hår, leppestift, basketball-sko og selvlaget ryggmerke med Boys Don't Cry, mener at de suger etter Disintegration.
Har nektet å gå på konserter med dem etter at de har gitt ut tonnevis med ræl. jeg velger å nyte det som jeg mener er av kvalitet, og syns at de kan gi seg nå. Tenåringsangst er ikke sjarmerende når det blir fremført av middeladrende fetladne menn. (Og Simon Gallup som var så himla snasen! *hulk*)Bevist gang på gang der de står svaiende som store klumper med sjøgress på diverse tv-shows (Letterman!)
Jeg er og en av de som tør å innrømme at jeg kjedet meg på forrige Depeche Mode konsert, og som angrer på at jeg kjøpte Exciter.
Snakk om å banne i kjerka, ja.
Kan man ikke være som alle andre, får man bare være seg selv.
Støtter D. Bolica her. Det e
Støtter D. Bolica her. Det er klart man ikke trenger å hoppe og sprette for å levere en god konsert. Har vært på mange strålende konserter hvor musikerne har sittet rett opp og ned på stolene sine (bortsett fra dirigenten, da).
Men at musikere anstrenger seg tilstrekkelig til å skape en interessant opplevelse, også for dem som ikke er så store fans at det å se bandet på scenen er stor nok stas, det kan man kreve.
Men så har jeg aldri sett "Curan" live heller, da.
Alderdomskurering
Har dere noen gang sett en inspirert Robert Smith? Ikke jeg i hvert fall...
Jeg synes ikke The Cure skal gi seg. Bloodflowers var et knall-album fra mitt ståsted, og jeg er veldig spent på det nye albumet.
Hvorfor skal man gi seg, bare fordi man drar på årene? At de ikke ser unge og freshe ut, betyr vel ikke noe? Mange ser på The Cure med litt for nostalgiske øyne, har jeg på følelsen av. Ja, Robert ser gammel og feit ut....but who cares???
Synes DM-konserten var veldig bra jeg, men avdøde Frank Tovey (R.I.P.) stjal showet for min del ;)
-m-
Fad Gadget
Er et glimrende eksempel på at man kan bli "gammel" med stil. (Nå ble han jo dessverre ikke så veldig mye eldre da...) Kanskje jeg syns at the Cure bør legge opp, fordi det så alt for smertelig påminner meg selv om at jeg er en gammel, fetladen, bitter dame? Og jeg vet om flere som bør gi seg: Rolling stones, Tina Turner...etc, uten musikalsk sammenligning forøvrig.
Kan man ikke være som alle andre, får man bare være seg selv.
jeg var der for 20-25 sanger...
men de spilte ikke så mange av dem jeg ville høre , gitt:)
Sikkert fordi jeg ikke er en hardcore-fan , men heller en som ville høre "hitsen".
Balansert anmeldelse av boksen
under denne linken: http://www.pitchforkmedia.com/record-reviews/c/cure/join-the-dots.shtml
Jeg kan si meg fullstendig enig med den. Særlig konklusjonen: "All the more astonishing is how Smith's atrocious output during the last ten years has been consistently forgiven, but there's no stronger evidence of just how good The Cure were in the 1980s, so beautiful and strange." Amen.
"It isn't necessary to imagine the world ending in fire or ice - there are two other possibilities: one is paperwork, and the other is nostalgia." Zappa