.... desperat utbrudd fra utslitt, oppbrukt tosk...

NOK!!!

Denne verden har tatt nok ut av meg. Fra nå av skal jeg kjempe for å overvinne, for å ødelegge, for å skape meg selv på ny som dette jeg VET jeg har i meg, dette som er så mye større enn det jeg er.

Jeg skal disiplinere, og eliminere, meg selv. Kaldt skall skal bli min nye ham. Hele dette jeg'et jeg en gang omfavnet (troverdig, omtenksomt, angrende) skal FALLE... resirkuleres i en eneste apokalyptisk visjon av FREMSKRITT!

Smogenglene skal falle for meg, en etter en; enten ved min kløkt eller ved deres selvdestruksjon.

Jeg er lei av å være bundet av menneskenes lover. Jeg vil gå inn i meg selv, vil overvinne meg selv, og gjennom min egen undergang bli født på ny som fullstendig FRI!!!

Jeg er lei av å elske, lei av å aldri bli sett... lei av å drukne i mitt eget potensiale.

... fra usynlig, til usynlig, skal jeg gå... og menneskehetens farligste fiende skal oppstå i vakuum, og forsvinne i en supernova...

<em>Kat</em> sitt bilete

Uhhm -

m.a.o. et skritt frem og to tilbake...?


<em>Panzermensch</em> sitt bilete

Litt som Sisyfos må man si..

Litt som Sisyfos må man si... i min transformasjon vil sikker bare bli mer frastøtende enn det jeg er... men du vet: Det er sånn man blir når man sitter på avstand og betrakter alt dette som man ikke kan bli del av fordi man antar dette "noe" som noe større enn en selv...

Ach... har ikke noe å bidra med uansett... unntagen eksistensialistiske feilslutninger....


<em>Soulmachine</em> sitt bilete

Sisyfos

Han forandret seg jo ikke , bare gikk gjenom samme driten hele tiden.

CARPE SCROTUM


Visningsval for kommentarar

Velje korleis du vil at kommentarar skal visast, og klikk 'Lagre innstillinger' for å aktivere endringane.