Pinnsvin, piggsvin eller bustyvel?

Det er også et veldig godt poeng, og litt av det jeg mener med heller litteratur enn grammatikkpugging. Hvis man aldri får sett hvor fint nynorsk kan være, hvor i alle dager skal man da hente motivasjonen til å pugge grammatikk og lære seg regler for et språk man ikke har fått noen grunn til å oppfatte som annet enn nettopp spynorsk?

Min mor er forøvrig en slik flink og engasjerende lærer :) Som en del av diskusjonen rundt "En folkefiende" så de Haisommer i klassen hennes :p

Eg innrømer gjerne at eg gjekk hardt ut, det er slemt å kalle nokon for både Israel og USA på ein gong, men eg var sur og trengte å sette ting på spissen.

Fakta: Til fleire språk du lærer deg tidlegare i livet, til enklare blir det å lære seg enda fleire språk. Du trener hjernen din i å skjøna korleis språk fungerer (forskjellig syntaks m.m kan likevel gje same meining). Nordmenn har enklare for å læra seg språk enn folk frå mange andre land. Dette fordi vi allereie som ganske små les to forskjellige språk med ulik syntaks, som vi likevel ikkje har problem med å skjøna innhaldet i. Vi er heldige.

Fakta: Dei to språka våre er også mykje av grunnen til at nordmenn ofte skjønar både dansk og svensk og norsk i tillegg (vi har ganske mange forskjellige dialekter), medan danskane og svenskane ofte ikkje skjønar sine eigne dialekter ein gong.

Eg har vore på veldig mange skular og snakka med veldig mange elevar. Eg veit ikkje heilt kor mange, men mange nok til at eg er usikker på om vi snakkar firesifra eller femsifra tal (elevar altso). Problemet er ikkje at nynorsk er vanskeleg.

Fakta: Problemet er at nordmenn er eit folkeslag nærmast totalt utan sjølvtillit. Vi synest det er grusomt å kome frå bygda. No er det sjølvsagt ingen her som kjem frå bygda. Alle kjem frå den eine plassen det er greit å kome frå. Men bygda innanfor! (Eller utanfor, eller på andre sida av fjellet eller kva pokker som helst.) -Der kjem idiotane frå. Dei som snakkar so breitt at det er heilt grusomt å høyre på osb. Og sidan nynorsk er assosiert med dialekter, og difor med "bygda innanfor" flyktar vi frå den identiteten ved å flykte frå nynorsken.

Fakta: Problemet er også at det finst veldig mange dårlege lærarar. Anten likar dei ikkje nynorsk sjølve, eller so har dei berre lyst til å vera kule og "inne" hjå elevane. Difor kjem dei inn i klasseromet og seier "eg er lei for det, men idag MÅ vi visst ha nynorsk". Og so legg dei opp til det samstundes som dei "skjønar kor vanskeleg og fælt det er med nynorsk".

Og so har vi alle journalistane i dei store avisene som hetsar nynorsk. Og so er det so dyrt med nynorsk. Og alt er so ille. Og brått er det heilt greit å hate nynorsk og slenge med leppa og forventa at slike som meg som kvar einaste dag vel å halde på nynorsken skal smila av det og leva med det og tolerera det. Og ja, når ein blir tråkka på kvar dag på grunn av noko so grunnleggande som språket sitt, so må du faktisk velja KVAR EINASTE DAG å halda på det. Kvifor pokker kan ikkje folk tolerera meg litt og halda kjeften sin? Hm... Eg er visst framleis ganske sur.

Statsrettlig sett har Norge alltid satset på en statsborgerlig definisjon av hva som er norsk, mens andre stater til en viss grad har satset på etniske definisjoner. Det er blant annet det som ligger til grunn når etniske tyskere får komme til tyskland etter mange generasjoner i Russland, eller når alle jøder har rett til statsborgerskap i Israel. Tilogmed blant norske nasjonalister (med få unntak) har det vært den statsborgerlige definisjonen som har blitt båre frem.
Skal vi snakket om tilhørighet, og tilhørighetsfølelse så er det noe helt annet. Samer er en NORSK minoritet. De er norske, samme lov som oss, samme stat, skolevesen, religion (stort sett) osv. Om de føler seg som nordmenn er ikke det samme som om de er norske.

Dersom vi skal komme inn på kulturell tilhørighet er det ikke en uvanlig eller radikal teori å si at Norge er delt i to, både språklig og kulturelt. Vestnorsk blir ofte sagt å tilhøre den såkalte vestnordiske språkgrenen sammen med islandsk og færøyisk, mens østnorsk deler flere strukturer og ordforråd med svensk og dansk og tilhører østnorrønt. Det ser man feks på personlige pronomen og endelser på verbene. Ihvertfall er det slik det er iflg P.A. Munch som var den første som forsket på disse greiene. Jeg kjenner ikke til at hans teorier har blitt motbevist heller. (Korriger meg om jeg tar feil.) Så, hvem er opprinnelige norsk kulturelt? Vestlendinger, østlendinger? Det var der den store debatten stod i eldre tider ihvertfall, og man kom vel frem til at vestlendingenes bondekultur var opphavelig, mens østlandets bykultur var korrumpert av svensker og dansker. (Noen tok det jo litt lenger da, og insinuerte at østlendingene også var mindre raserene og sånn...) Det er noe av grunnen til at et etnisk syn på nasjonalitet aldri fikk noen stor følgeskare i Norge. Vi er ikke ET folk i blodet, og vi vil aldri bli det. Den som har norsk pass, den er norsk.

You can't spell slaughter without laughter!