Sjå Her!!

Spleen United – Godspeed into the mainstreem
23.10.2006 - Reier Møll Schoder
Dansker som viser synthpopen på langt nær er avgått med døden

Danmark har de siste årene beveget seg fra å være kjent for sukkertøypop, som Aqua, til å levere band som for eksempel Mew, Saybia og Kashmir som har fått god respons utenfor landegrensene. Spleen United er et nytt bekjentskap fra Danmark og man skal ikke se bort ifra at de kan melde seg på i klubben til de overnevnte bandene med litt hell.

Om man mikser Kraftwerk, My Bloody Valentine, Depeche Mode, Jesus & the Mary Chain og Mew, da har man sånn sett oppsummert det Spleen United ligner på. Det er med andre ord en miks av elektronisk pop, med mye synth, som ligger i bunnen. Men selv om Spleen United slekter på mange band, greier de til tider å finne sin egen stil som fungerer bra.

Platen åpner med singelen Heroin Unltd som er ganske symptomatiske med resten av plata. En rolig oppbyggende intro, selvfølgelig med en tydelig synth, og deretter en monotonaktig vokal som både er uengasjerende og irriterende fengende på en og samme tid. Og det er noe av det som gjør Spleen United til et spennende bekjentskap. Tekstene er ofte korte, gjentagende og setter seg på hjernen enten man vil eller ikke. Et førsteklasses eksempel er låten Spleen United som høres ut som om den er tatt direkte ut fra et Mew album, og som er som setter seg på hjernen som en parasitt. Og det skal sies at gies platen noen runder i spilleren så finner man flere uimotståelige låter, som med sin enkelhet fungerer aldeles utmerket. She falls in love with machines er det beste eksemplet på det, en låt som frakter tankene tilbake 20 år tiden, og til tider hvor geleen og synthpopen var på høyden

Spleen United viser at de kan lage elektropop av beste merke på denne debuten. Problemet er at det av og til de går litt på tomgang. Det kan av og til bli litt mye monotont og langdrygt. Men det er heller unntaket, enn regelen. Et større problem er at de ofte ligner litt for mye på andre band og da særlig på sine landsmenn i Mew. Vokalen låter ofte mistenkelig lik Jonas Bjerre, og da mister de det særpreget de kunne hatt. Det er nok en stor fare for at de vil bli sammenlignet opp og ned med Mew, og dessverre faller de igjennom der, for Mew er enda et hakk vassere enn det Spleen United er.

Men for all del, dette albumet er verdt å sjekke ut og gi det noen runder i spilleren. Etter en uke med mange runder på anlegget mitt er det ingen problem å gi Spleen United godkjent pluss for debuten. På sitt beste er de nesten genialt fengende pg spennende, men på sitt svakeste monotont, uten særpreg og litt kjedelig. Danmark har i alle fall fått et nytt band som bør ha mulighet til å nå utenfor landegrensene.

7/10

PS. Spiller på Maiden i Oslo 3 November.