Hvorfor er synth miljøet dømt nedenom og ned?
Skrive av skill tor, 02/12/2004 - 02:23
Vel, jeg har tenkt mye på det, og det eneste jeg kommer frem til, som er nogenlunde fornuftig, er at synthmiljøet i Norge nekter å utvikle seg. Front 242 gjør det, Skinny Puppy gjør det, alle gjør det, men vi sitter på ræva og insisterer på å være hardbarka synthere! Faen, hva er i veien? Hvorfor ikke bare følge tiden, følge det alle andre følger? 80-tallet er herlig asse, men det varr ikke ut i 3000 tallet! La oss forme en ny gjeng med synthere, som tar synthen på alvor og følger utviklignen! La oss gjøre det tilgjengelig igjen, ikke lage POP, men lage en idealistisk greie som er oppnålig for vanlige mennesker! En greie som setter SYNTH på kartet i gjen! hva?
E - skill
[EDIT: Flyttet fra forsida til forum etter forespørsel. -henrik]
JAA!!!
Jeg er så JÆVLA enig med deg!!! *klappe og hoppe opp og ned* Vær litt kreative, folkens!!!
---
http://funender.com/music/bands/2870
Tør jeg påstå at det er de
Tør jeg påstå at det er den åttitallsgreia som gjør synthkulturen til det den er? Både Bertine Zettlitz, psy-trance og Paperboys lager syntetisk musikk, men de mangler det jeg liker med synth - de kalde lydene, klærne, tematikken osv. Det er slikt jeg vil ha av synthband. Hvis jeg vil ha andre impulser, hører jeg på andre typer musikk.
Sjøl synes jeg ofte det er skikkelig pinlig når synthband skal følge med i tida. For når de beveger seg inn i mainstream, kommer de nesten alltid litt for sent og stiller for svakt. Ingen nevnt, ingen glemt.
Den virkelige utfordringen er ikke å finne på noe helt nytt. Det er lett som bare faen - spill synthpolka, bruk munnharpe osv. Nei, utfordringen er å lage noe virkelig bra innenfor synthgenrens rammer.
Oisann, så moro det var å være negativ!
-----
Who's got what it takes to party with Nixon?
enig
Jeg er enig i det der. Utover det at jeg ikke anerkjenner at synth er en genre overhodet, så synes jeg det er ganske ynkelig å forandre seg fordi man har et behov for å bli likt av andre eller redde en genre. Det eneste motivet som finnes for endring er at man føler at det er rett utifra en emosjonell greie. Det nytter ikke kalkulere med slikt. Selv lager jeg sånn musikk jeg føler for å lage for min egen del, og driter i hva folk måtte mene om den eller hva det vil innebære for "synthere". Ikke at jeg får tid til å lage noe som helst lenger da....
Det et det er den kliniske og ufølsomme lyden som tiltrekker og at "syntherne" blir ræva når de moderniserer seg kunne jeg ikke vært mer enig i.
§01 - Sitron er bedre enn vannmelon!
§02 - Plommekake er bedre enn ostekake!
He.
Jeg vil si at Greater Wrong of The Right med Skinny Puppy er et bevis på at det finnes innovatører som fortsatt holder på med spennende ny musikk.
---
http://funender.com/music/bands/2870
nytt ja, spennende nei.
Den platen er kanskje litt vel oHgr? Ikke at den er det verste jeg noensinne har hørt, men spennende synes jeg ikke den var. Det høres rett og slett for softsynth ut. Innovativt er ikke det ordet jeg ville brukt om den. Det er de samme arrangementene som SP alltid har hatt, bortsett fra at de mer utflytende elementene er borte. Det er ikke noe spontanitet over platen. Alt er veldig mye mer modulbasert enn tidligere. Det eneste som er annerledes er at den er så voldsomt digital, og det bidrar til et kjedelig lydbilde. Bortsett fra den første låten er det ingenting der jeg hører forskjell på fra låt til låt. Jeg ble generelt sett ganske skuffet da jeg kjøpte den. Dynamikken til SP var borte. Dynamikken var jo tross alt det beste med hele bandet. Det var litt mer levende musikk enn de andre 13-på-dusinet industribandene..
Sa jeg at du kunne snakke?
spennende ja
Jeg er uenig. Joda, det er mange oHgr-elementer på den nye plata, men alt i alt synes jeg SP har klart å dra med seg den gamle dynamikken inn i et mye friskere lydbilde.
"you & me - eternity"
Awright?
...he.
Vi er nok veldig uenige der, Gird. Og hvordan ville det å fortsette med det de gjorde tidligere vært innovativt? Jeg synes det er nettopp de tingene du misliker med skiven som gjør den bra. Jeg synes det er en skive som vokser mer og mer for hver gang du hører den, i tillegg til at jeg digger at de bruker hip-hop og nu-metal-elementer såpass uærbødig som de gjør. Så der er vi nok helt uenige. Er ikke dette gøy? :-)
Ah, you want me to shut up, do you? Make me. I dare ya. }:-)
skinny puppy 2
Jeg sa vel ikke at de burde ha fortsatt med noen form for oppgulp? Jeg mener nå helt ærlig at de skulle holdt seg oppløst. Jeg kan ikke i farten komme på et eneste band som har blitt gjenforent uten å lage dårlig musikk. Kanskje Hawkwind, men det er vanskelig å si. (Definitivt the Stooges da, om man anerkjenner at de faktisk var oppløst i realiteten mellom andre og tredje album...) Er man oppløst, og noen faktisk dør så er det et hint om at man ikke skal spille sammen.
Sa jeg at du kunne snakke?
ehhh - oppgulp sa du?
Har du hørt siste skiva eller? Syns du det er en dårlig skive? Fordi de har utviklet seg og fortsatt innehar tittelen "best - de som virkelig kan lage tidsriktig musikk"!. Vel dette er jo smak sak da, men fy faen som de ruler! :)
E!
skinny puppy 3
Nei, jeg misliker den ikke fordi den er annerledes. Jeg synes den er kjedelig. Jeg skal innrømme at den er bedre enn mye annet tull fra andre band, men den når ikke opp til SP høyder. Lydene de har brukt er rett og slett skikkelig kjipe. Jeg liker måten de bruker gitarene på, men synthelementet høres ut som noe de har snekret sammen på en kveld eller to på laptopen. De beste elementene der er de som tydeligvis er overskuddslyder fra the process... Jeg synes annerledes er bra, men den skiven er kjip.
Sa jeg at du kunne snakke?
Mener da bestemt
at dette har funka bra for bl.a Joy Division/New Order, og ikke minst Pankow. Ingen som døde der(Pankow), men oppløst var de.
ja... særlig!!
I nøden..
I nøden lærer naken kvinne å spise fluer mens hun spinner rundt omkring.
Fett å se at fugl føniks (les synthmiljøet) reiser seg opp fra "asken" etter lang tid med dårlige nyheter og dertil dårlige fremtidsutsikter. Men det er som oftest sånn nye og gode ideer oppstår. Når man har det fint og fett blir man lat og uoppfinnsom. I motgang og smerte blir man kreativ. Med det engasjementet som finnes i synthmiljøet er ikke dette begynnelsen på slutten... snarere tvert om. Dette er en (sub)kultur som har kommet for å bli, og til og med endre seg litt for å overleve. :) Tror vi kommer til å se både ny fet musikk, og nye fete arrangement i tiden som kommer. Og OSF består.
De siste dagers nyheter (ny synth.no-server) og innlegg gir meg en gryende, yrende følelse...
Feeling good! :D
utvikle seg hvordan?
utvikle seg hvordan?
musikalsk?
forresten så er jeg ganske ny her på synth.no
så når dere snakker om "synth" drar dere alt synth basert musikk under samme kam? (EBM, synthpop, Industrial osv)
Jepp
Reality TV is killing me
Jeg har iallefall et forklaringsproblem til tider...
Hvis folk spør hva slags musikk jeg hører på, og jeg sier jeg er "synther". Da sliter både jeg med å forklare og de med å forstå hva jeg egentlig hører på. Spesielt vanskelig blir det hvis jeg skal forklare f.eks. hvilken sjanger en gruppe tilhører, dersom gruppa ikke helt naturlig ramler inn i en krystallklar sjanger (om noe slikt finnes lenger).
For en stund siden skulle jeg forklare en kompis hva slags musikk Neuroticfish er. Prøvde meg på EBM, da jeg synes det var mest nærliggende. Da vi logget inn på heimesidene til Neuroticfish, viser det seg at de bruker domenenavnet ebmisdead.com Huhei! I was dead wrong, it seems. :(
Så snarveien til å forklare hva slags musikk man egentlig hører på, blir (iallefall for mitt vedkommende) å si at det er musikk hvor de kun bruker synther, og maks 1-2 gitarer, men aldri "ekte" trommer. HHEHEHE!!! Dette er selvsagt bullshit de la crap, men du vil ikke tro hvor mange som nikker gjenkjennende, og tar forklaringen for god fisk. (Bandsammensetningen jeg beskriver vil jo uansett favne om det meste av mband i dag, foruten de som bruker "ekte" trommer. Men vi hører jo på de som bruker det også.)
Vet du NÅ hva slags musikk vi mener når vi sier "synth"? :P
Hilsen
the Master of Confusion
hehe
jeg har også ett forklarings problem :P
men jeg sier jeg hører på elektronisk musikk og kaller meg cyber (hvis jeg kaller meg noe som helst)
EBM er jo egentlig død hvis man tenker på oldschool tingene men man har jo futurepop og industrial dance nå + alle bandene som ikke like lett lar seg plassere i sjangere
man ser også at bandene selv sliter med å plassere seg i sjangere av og til ;)
Synes ikke det er så dårlig
Synes ikke det er så dårlig stilt med kvaliteten på norsk synthmusikk, jeg. Er forøvrig enig med Dikadoren i at målet må være å lage bra musikk, ikke nødvendigvis å lage nye sjangere. (Nei, sekkepipe og synth er ikke tøft).
"you & me - eternity"
hva?
liker du ikke Tanzwut?
har 2 cd'er med sekkepipe synth haha
Sjangre = død
Jeg har sagt hele tiden at å dogmatisere kreativitet for å passe innenfor en eller annen obskur paradigme hvis definisjon alle ser ut til å være fullstendig uenige om kun tjener til en ting: drittmusikk. Jeg skal ikke være så freidig å kalle meg synther eller si jeg er en del av synthscenen, men de elementene ved scenen som interesserer meg i tillegg til det rent visuelle er en generell velvilje når det kommer til sjangerblending.
Jeg har prøvd å få gjennom noe i UK gabber/hardcore i flere år. Dette er jævla komisk, men tydeligvis var det noe helt nytt og spesielt å prøve å lage hardcore techno om noe annet enn å sparke inn trynet på horer. På et tidspunkt var begrepet "emotional hardcore" i sirkulasjon, noe som er fullstendig på trynet. Det synthscenen har som er så jævla viktig for at en stilart skal forholde seg dynamisk er en mennesklig kjerne med rom for følelser, og jeg tror det viktigste man kan gjøre for å drive scenen fremover er å åpne seg enda mer. Kall meg idiot, men det er jævla mye synth/ebm som funker like bra for fjortisravere med glowsticks som for synthere, og jeg ser ingen grunn til å ikke innlemme disse sosiale elementene i scenen. Det er så jævla mange folk der ute som liker musikken men blir skremt bort av den harde kjernen, eller hva de tror er den harde kjernen. Det er mer i synth enn goth-poesi over 4/4-rytmer, og dette er noe som burde markedsføres.
Når vi snakker om å følge med tiden; jeg mener resolutt at å kvitte seg med sjangerbegrepet burde være punkt 1. At avarter som EBM engang har et eget navn er rett og slett synd. Sålenge musikkindustrien skal tjene spenn på musikere vil artister bli lempet i bokser med merkelapper, og disse boksene former et veldig fysisk rammeverk for hva artistene ender opp med å gjøre kreativt.
Ellers vil jeg bare informere om at jeg er glad i dag :)
Hah, nå som du er blitt katt
Hah, nå som du er blitt katt så MÅ jeg jo bare være uenig! Voff!
-----
Who's got what it takes to party with Nixon?
Cats rule, dogs drool }:)
Cats rule, dogs drool }:)
uh-huh
Flott mamma! Det är ju uppenbart att vad som är synth för en person är det inte för nästa, så kanske nån känner sig hugad att skriva en SYNTH R.I.P...?
}:)
Jag håller med att genreindelning är en reaktionär handling, men t.o.m. skivindustrin ser numera ut att ignorera traditionella genregränser - bara för att lägga nya..
Enig, men..
Det jeg syns er litt trist med miljøet i dag, er at terskelen for å komme seg inn i miljøet er all for høy. Man har valgt å spleise sammen Synth og Goth (noe som for meg er flott), men dermed kan mange føle seg avskrekket av å forsøke seg i døra. Jeg tror også at rent musikkmessig har synthmiljøet stagnert en del. Hvem husker vel ikke på slutten av 80-tallet da det var helt tabu å legge off-beat hihats på en EBM låt, eller en 'crash' for å markere overganger. I dag benyttes dette hele tiden, men det var som sagt et tabu for 10-12 år siden. Dette var også noe av grunnen til at Anstalt valgte å kalle seg "industrial body techno" (med betegnelsen "cyber" forran de aller tøffeste låtene). Men som du også så godt sier "......jeg mener resolutt at å kvitte seg med sjangerbegrepet burde være punkt 1" - som kan by på et reelt problem. Tror problemet ligger hos de som ikke komponerer/arrangerer/produserer/dj'er musikk, men heller de som kjøper musikk (og selvsagt må man ta de på alvor). Jeg har ingen problemer med å forholde meg til en jungel av sjangere, tvert imot, jeg syns det er mye lettere å orientere seg men mange sjangere i øyemed, enn i en ellers så tett skog innen for èn gitt sjanger!
Uansett, jeg syns synth-begrepet har blitt vel tynt, det er ikke lengre lett å vite hva som er synth, slik vi ser på begrepet. Alle benytter jo synther idag. Se f.eks. på Kylie Minouge. Hadde man tatt bort stemmen hennes og lagt på en litt mer aggressiv vokal, ja da hadde man spilt det på Kraftverk og på OSF også. Så hva er da problemet? Hvorfor sier man ikke at man liker det, når det faktisk kun er synther og faktisk også arragementer på en måte som det for lenge siden er blitt akseptert i miljøet. Er det av kommersielle grunner? Hvis så, hvorfor liker man Apop da? (og all respekt til Apop, syns det er veldig bra, men det er ikke til å skuffe under teppet at det faktisk er blitt mer kommersielt tilgjengelig) Front 242 selger milioner av plater, noe man anser som å være "kommersielt" innen platebransjen, men det digger vi - oh yeah! Hvor går grensa egentlig?
Igjen, synthen er i utvikling og vi bør følge med. Sier absolutt ikke at vi skal jekke oss ned på mainstream-nivå, nei absolutt ikke, men det er lov å være litt mer åpen og nyansert iforhold til det.
pust, da fik jeg sagt det, hehe :)
.. : .. .:.
dingboy
Synes mørk-synthens epoke er
Synes mørk-synthens epoke er forbi.. verden har forandret seg. "The millennium tension" er ikke her mer.
Men 80-talls synthpop er fremdeles brukbart.. og nå har andre ting som electroclash etc. kommet ut på markedet. Såja, synthen utvikler seg. i en mer happy versjon kanskje. dumt for noen bra for andre.
Åja, forresten enig med det at Front242 har forandret seg. Bra saker.
Greetings
Du har rett i at mørk-synthe
Du har rett i at mørk-synthens epoke er over, siden man må innrømme at de beste mørke synthplatene ble laget for et par tiår siden nå.
Likevel er jeg ikke begeistret for electroclash. Noe som er rart, siden jeg elsker alt disse folka er inspirert av. Jeg har en teori om hvorfor jeg ikke liker electroclash, også: Den første bølgen elektronisk musikk ble laget av folk flasket opp på soul, rock, pop og disco. Musikk med melodier og riff. Det bar musikken preg av.
Den nye bølgen (electroclash) er laget av folk flasket opp på techno, house, hip hop osv. Musikk der rytmen er det viktigste.
Jeg oppfatter electroclash-band som å sjelden være opptatt av å skrive låter, men veldig opptatt av å ha den riktige retro-lyden på trommemaskinene slik at alle kan flire sånn halvveis ironisk av at åttitallet er tilbake. Og sånt synes jeg ikke er morsomt.
Hvis jeg vil ha morsom dansemusikk, sverger jeg til disco eller US Garage-greier: Store melodier, oppløftende melodier og ekte disco-divaer - av begge kjønn.
Who's got what it takes to party with Nixon?
mørketiden kommer tilbake
Du har rett i at mørk-synthens epoke er over, siden man må innrømme at de beste mørke synthplatene ble laget for et par tiår siden nå."
Vi får se på det da. Følger nøye med på renteutviklingen i USA, dollarkursene og budsjettunderskuddet der borte. Dersom de asiatiske nasjonalbankene bestemmer seg for at kredittratingen til USA ikke lenger er hva den engang var så kan det hende vi får renteoppgang igjen, og da blir det kjipt å leve for mange. Mørk musikk blir straks så mye mer sannsynelig i en slik setting.. He he he. La oss alle håpe at dolleren synker enda mer, og at USA ikke nøyer seg med å sende 15000 mann for å sikre valget, men at de sende enda fler.. Så at de skulle sette inn kamproboter der nede nå. Blir spennende å se om det blir mer eller mindre kostbart. Jeg satser på mindre.
§01 - Sitron er bedre enn vannmelon!
§02 - Plommekake er bedre enn ostekake!
og vive la fete
fantastisk festmusikk!
Men så tilhører jo jeg generasjonen som er flasket opp på techno, house, hip hop osv.
"you & me - eternity"
falsket opp
Jeg er flasket opp på doors, zeppelin, the who, beatles og grateful dead, men jeg klarer ikke programere en melodi om jeg anstrenger meg. (Ihvertfall ikke en som faktisk passer med resten av musikken.)
Tilfeldig og ukontrollert støy er bedre enn melodi anytime.
§01 - Sitron er bedre enn vannmelon!
§02 - Plommekake er bedre enn ostekake!
hehe
hadde jeg fulgt i mine foreldres fotspor hadde jeg sittet og lallet Cornelis Vreeswijk-sanger og klimpret på kassegitaar.
"you & me - eternity"
Når forandring ikke fryder
Det er en slik rekke med innlegg som virkelig gjør at man får lyst til å ta fram obskure synth CD r fra slutten av 80 tallet som garantert ingen med samme postnummer har hørt om engang...
Er vel ytterst få som ikke havner i nostalgi avdelinga etterhvert som årene går, spesielt når det gjelder musikk. Bare å høre med de som fortsatt mener at det ikke er laget bra musikk etter Elvis...
Jeg kommer ikke til å kaste min synth samling med det første.
For å spore tilbake til starten av 80 tallet og fram til ca midten gikk det mye i Vazelina Bilopphøggers, Jahn Teigen og annen tøff norsk musikk. Etterhvert havnet Phil Collins/Genesis og Duran Duran i kassett spilleren. Var vel ironisk nok på denne tiden at det å høre på musikk tok mer og mer av min tid.
Nå følger delen hvor minst ett par depressive synthare til og med drar på smilebåndet.
Husker ikke lenger og er ikke engang sikker på om jeg vet hvorfor, men tanken på at det måtte finnes annen musikk der ute dukket opp. Svaret kom vel i 85 eller 86 da jeg så på ett tv program (kan ha vært Petters popshow eller noe sånt fra Tyskland) hvor Art Of Noise fremførte Peter Gunn Theme sammen med Duane Eddy, mulig det kan ha vært samme program hvor Depeche Mode dukka opp for første gang for min del. Resultat ble iallefall flere kassetter og 17 mars 87 kjøpte jeg min første CD spiller. Deretter gikk det mye penger i Art Of Noise og Depeche Mode CD m.m.
Siden har det blitt mange avvarter av elektronisk musikk for min del, Jean Michel Jarre og Kitaro i ene enden til Frontline Assembly og Skinny Puppy i den andre.
Det er vel desssverre en kjensgjerning at ting stadig utvikler seg, akkurat nå er det Pet Shop Boys-Nightlife som surrer i CD spilleren.
Ett av mange band som jeg fortsatt hører mye på, og for de som har plass til en DVD i hylla med en konsert av det mer uvanlige slaget så er Pet Shop Boys - Performance som ble utgitt for drøy mnd siden helt klart å anbefale.
Det er merkelig å se på den kommersielle biten når man ser på synth musikk, det finnes vel ett håndfull band til nød som folk flest har hørt om og som selger millioner av plater, DM har vel solgt ca 50 mill ifølge div oppslag. Da blir overgangen til norske forhold nesten utopisk. Hvor mange kan leve av musikk i norge, 4-5 band/artister ?
En annen faktor som stadig dukker opp er stil endring og utvikling innen musikken. 90 tallet var jævla moro for min del, de største fra den gang som har gitt ut CD r i år får vel bare stempel som "høres ut som 90 tallet" - noe som vel også høres kjent ut for vi som liker musikk fra 80 tallet...
Flere band fra 80 tallet har forsøkt utvikle sitt "sound" med blandet hell, har siste til Front242 solgt så mye egentlig ?? Og hvem husker siste til NE ?! Til og med ett band som Duran Duran syns jeg personlig lagde de beste platene etter at salgstallene pekte en vei, og det var nedover. Comeback plata fra iår er bevist laget med ett sound som liker tett opp til debuten.
Uansett hva andre mener kommer jeg alltid til å kjøpe og høre på den musikken jeg liker uansett stil sjanger instrumenter eller når den ble laget.
Nok er nok jobb om få timer.
og det betyr?
jeg er ikke helt med jeg... hva mente du?
Jeg syns Anstalt har gjort ting i forkant hele tiden, men det er jo først nå det et akseptert...fortell, hva mente du egentlig? :)
S
.. : .. .:.
dingboy
vi gjorde det i 1998
http://www.dance-industries.com/track.asp?track_id=3710
ok, kanskje ikke din stil, men vi var der da.....
.. : .. .:.
skill
Redda Synth, død eller levande!!!
Redda Synth, død eller levande!!!
------------------------
"Some men see things as they are and say why? I dream things that never were and say why not?"
- JFK
It's never over
Ikke følger jeg med tiden og jeg forventer heller ikke effektivitet.
Men en utvikling er umulig å stanse om man vil eller ikke.
Jeg mener det dukker opp spennende musikk i kjølvannet av de gamle store navnene, og selv om jeg ikke omfavner alle som en, er det noe jeg knytter meg til.
Men jeg tror alle har sin egen grobunn i hva de vokste opp med.
jeg ble oppdratt av min bror til å høre på Bowie og Floyd og senere Nitzer ebb og mitt utangspunkt ligger nok der.
Jeg for min del kaster ikke bort så mye tid på å sture over det faktum at god EBM ikke lenger ser dagens lys eller at goth'en er død.
Det som er elsket forsvinner aldri og det er fremdeles de gamle skivene som snurrer her i huset.
Utvikling skjer no matter what, men det betyr ikke at man må digge det.
Jeg tror ikke på misjonering av noe slag men om det kommer en liten pike eller gutt en dag og vil lære, så skal de få sitte på fanget til Tante janne og lære.
Jeg personlig føler at meget mye av dagens musikk overhodet ikke har sjel eller personlighet, og jeg tror det bunner ut i at mennesker i dag ikke har de samme inspirasjonskildene man hadde før. No great cause. Ingenting å kjempe for. Virkelighet på tv.
Vi lever i en platt og kjedelig verden og musikken blir deretter.
Og jeg stopper her før jeg drar diskusjonen langt inni lala land :)
"how do you like your eggs in the morning?"
"unfertilized"
Mener du virkelig det?
"Vi lever i en platt og kjedelig verden og musikken blir deretter."
Det har vel aldri vært mer "skummelt, spennende og underholdende" enn det er nå: narkotika, piercing, body modification, reality-tv, partnerbytte, jordomseiling, storbyweekend, "1.000 channels and nothing on", bredbånd, techno-gadgets, etc. etc. Aldri har vel underholdningstilbudet vært større og så differensiert som det er nå. Derfor ser jeg ikke helt det "kjedelige" i det.
Derfor tror jeg faktisk det er motsatt jeg. Vi morer oss til døde. Det er ikke verden som har blitt kjedelige - det er folkene som lever i den. :) Vi kjeder oss fortere enn noensinne, og blir nær desperate om vi opplever kjedsomhet, og søker istedet mer og mer ekstrem underholdning.
Amused to death.
Couldn´t
agree more, Psycobat!
"Unpredictable like the sun. And the rainfall"
Det er mer enn nok igjen å k
Det er mer enn nok igjen å kjempe for. Formålene er der for enhver som er villig til å se.
De store Great Causes fra fortiden føles så mye større, fordi vi er flasket opp på mytene om dem. Vietnamkrigen. Kvinnekampen. Pol Pot og Røde Khmer. Men det betyr ikke at dagens utfordringer er mindre, bare at de er mindre mytologiserte. Ennå. Take your pick.
Og at virkeligheten er på TV tror jeg er rein bullshit. 99% av mine venner bekjentskaper lever i aller høyeste grad i den virkelige virkeligheten.
Uansett hvilken nåtid man befinner seg i er mesteparten av musikkproduksjonen uinteressant møl. Men det er jo bare den vesle andelen som faktisk er interessant som blir husket ti-tyve år senere. Og dermed virker automatisk musikken fra den tiden så mye bedre i sammenligning.
VS
...og her folkens har vi oppsumert forskjellen på en pike som liker pønk og en pike som liker neo folk ;)
"how do you like your eggs in the morning?"
"unfertilized"
Bortsett fra at jeg liker neo
Bortsett fra at jeg liker neofolk også :)
Ja det mener jeg
vi har nok meget forkjellige meninger av hva som er meningsfylt.
"how do you like your eggs in the morning?"
"unfertilized"
Ikke det som er problemet !
Synth miljøet er overhodet ikke dømt nedenom og ned hvis man ser på andre steder enn Oslo. Det er bare det at Oslo synthen ikke klarer å stå samlet, fordi enkelte aktive medlemmer oppfører seg som om de eier sannheten med hva som er synth og slenger dritt mot de som mener noe annet. Visse folk er altfor opptatt av dette med subkultur. Det å skille seg ut, og å ikke være kommersiell, er for noen blitt viktigere enn kvalitet, er mitt inntrykk. Det er ikke akkurat en type atferd som skaper respekt hos utenforstående. Da er det ikke så rart at folk ikke gidder å gå på klubbkveld lenger.
Det er også trist hvis en bare må rope høyt hurra hele tida, og ikke kritisere, selv om en har noe å bidra med som kan skape forandring.
Miljøer der folk skryter av hverandre og roper det samme i kor finnes det allerede nok av.
Hvis man vil holde liv i det lokale synthmiljøet, så må man heve seg over personlig smak og arrangere konserter med lokale band som folk utover den harde kjernen har lyst til å høre, band som trekker folk uten å koste skjorta. Da holder man fansen til disse bandene i miljøet og liv i bandene. De sliter nemlig alle fælt med å oveleve. (Eller er man allerede kommersiell og mainstream hvis man alene trekker mer enn 100 mennesker til et utested i Oslo?) I tillegg må arrangørene heve seg over personlig sympati dvs. den tause hieraki mht. om er du venn med XYZ eller ikke, for å få spille.
Et litt rørete svar
Så problemet er
1. at folk slenger for mye dritt
og
2. at man ikke får lov til å kritisere andre?
Skjønner ikke helt dette her, jeg. Men jeg tror dere alle har glemt at synth alltid har vært en knøttliten undergrunnsgreie i Norge. Selv Kraftwerk og Depeche Mode er kultband her til lands.
Min teori er at det har med krigen å gjøre, og at nordmenn fremdeles får noia av mennesker som er korte på håret og har noe som helst med Tyskland å gjøre. I Norge er det stort sett bare Fredrikstad som har fått til det med synth, og selv der har det i følge velinformerte kilder bare vært snakk om en klikk musikere som har jobbet sammen.
Jeg tror egentlig ikke det finnes synthere lenger, på den måten det gjorde på åttitallet - folk med lett gjenkjennelig utseende som hang sammen med mennesker med det samme utseendet og hørte på synth sammen med dem. I dag er grensene mellom subkulturene i ferd med å viskes bort, og han duden i Morgenbladet lot jo til å tro at synth og black metal hadde noe til felles, selv om synthere og hardrockere var erkefiender før.
Den utviklingen jeg har lagt merke til, er at folk gir mer og mer blaffen i hvilke merkelapper som settes på musikk. Folk går på synthklubb en uke og metallfestival uka etter. Slik bør det være, selv om det kan bety problemer for de mest puristiske prosjektene. Da jeg startet klubb sjøl (som er i morgen kveld - hype, hype) var planen å spille mørk musikk, uavhengig av genre.
Hvis man hadde kjørt f.eks. OSF som en musikkfestival med masse synthband og litt attåt, og ikke en synthfestival, hade det kanskje favnet om flere. Jeg mener herr CTR var inne på noe slikt?
Sjøl hadde jeg ikke kommet på OSF allikevel, siden jeg sto og spilte discoskiver i bryllupet til en gammel venninne av meg.
Men jeg må innrømme at jeg går svanger med ideen om verdens råeste og usmakelige synthklubb, hvis noen vil være med...
––––––
Who's got what it takes to party with Nixon?
> Så problemet er > 1. at f
> Så problemet er
> 1. at folk slenger for mye dritt
> og
> 2. at man ikke får lov til å kritisere andre?
1. Du misforstår, det er ikke så enkelt som så - Derfor repiterer jeg: Enkelte aktive medlemmer oppfører seg som om de eier sannheten med hva som er synth og slenger dritt mot de som mener noe annet. Visse folk er altfor opptatt av dette med subkultur. Det å skille seg ut, og å ikke være kommersiell, er for noen blitt viktigere enn kvalitet.
2. Akkurat. Det høres kanskje paradokst ut men det har nok sin pris å være ærlig som jeg vet av egen erfaring. Jeg vet ikke hvor mange som bare roper hurra hele tida, og skjeller ut andre for å klage og syte med det samme noen øver kritikk. Det finnes nok eksempler i både OSF forumet og her. Inntil OSF i år har jeg faktisk holdt meg ganske mye tilbake med kritikk i forumet, men jeg har altid snakket med folk direkte. Jeg innser nå at jeg kanskje ikke burde har gjort det heller. Noen tåler slett ikke kritikk.
Men det som skjer de siste ukene med Oslo synthen er definitivt ikke noe hurra lenger. Så ser jeg meg nødt til å åpne kjeften.
At du ikke helt skjønte dette her forteller meg at du ssv. ikke tilhører til de personene som jeg mener og det er jo veldig positivt :-).
> OSF som en musikkfestival med masse synthband og litt attåt, og ikke > en synthfestival, hade det kanskje favnet om flere. Jeg mener herr > CTR var inne på noe slikt?
Jepp, selv om du går litt glipp av poenget mitt. Mulig at jeg har et videre begrep om hva synth er for noe enn du. Det må gjerne være et synthfestival med litt bredde, og noen litt etablerte band (innen synth) som allerede har samlet et par fans rundt seg og som kan levere en viss kvalitet. Festivalen mister ikke status av en synthfestival, bare for at man har med etablerte band. Heller ikke ved at man er litt ydmyk ovenfor andre sjangre som skuler til synth.(Og synth som skuler til andre sjangre.)
Dette med tyskere tror jeg ikke er noe problem, i hvert tilfelle ikke for folk under 40år. Jeg har heller inntrykket av at nordmenn flest har en positivt holdning ovenfor tyskere.
Ellers er jeg ganske enig med deg.
Når det gjelder din påstand:
"I tillegg må arrangørene heve seg over personlig sympati dvs. den tause hieraki mht. om er du venn med XYZ eller ikke, for å få spille.
" så er det tydelig at du ikke aner hva du snakker om, ettersom arrangørene av frykt, nettopp for slike påstander langt fra har bedrevet nepotisme, men heller satt sine venner og bekjente i disfavør, i denne sammenheng. Jeg beklager, men denne vinklingen ble så åpenbar, at jeg bare så meg nødt til å svare.
Og alt dette maset om etablerte band:jeg lurer på om dere har glemt at dere også var ferske i gamet da dere spilte på OSF for første gang, og at OSF ER for de uetablerte bandene, på godt og vondt.
Reality TV is killing me
OJOJ her kan man slenge ut
akkurat det som passer - og det er jo som regel det folk liker når sånne diskusjoner kommer opp - sjøl har jeg en tendens til å mene følgende veldig sterkt og med høy stemme på nachspiel:
1. Norge elsker furu og gitar. Greit nok, om de bare ga plass til plastikken også. Sammenlign med land som har sterk musikkeksporttradisjon: De har hatt mindre synthfrykt. Jeg tro kanskje det har noe med sosialister på 70tallet å gjøre også (Sæmund Fiskvik...). Men det betyr ikke at vi bør boble oss inn i bitterheten (dvs, værsågod, men da blire trist).
2. Selvsagt er deler av synthen bakstreversk. Men hva var renessansen? Nyskapning ut av tilbakeblikk (hihi, denne har jeg stjært av Gaute Drevdal).
3. Sjanger: ikke viktig men umulig å unngå. Og ofte veldig gøy. Synthere må også anerkjenne at elektro, hiphop, soul osv var barn av samme mor som synthpopen, technoen og industrien.
4. Jeg kan ikke fatte at hverken Skansen, Kraftverk, Blå eller Killyrego skal kunne eksistere i en by som Oslo. Kanskje det har noe med punkt 1 å gjøre. Men i Bergen klarer de det jo - kanskje fordi "synthen" der forlengst er vanna ut med pop, disco, electrofunk osv (da tenker jeg ikke på det svartkledde synthmiljøet, men Telle- aktige ting - veit ikke, Niko, om du mener det er lettere der borte enn her?) Og det er vel akkurat det samme du hører i Kylie (fantastisk låt/produksjon, hvorfor den kua til å synge?), N.E.R.D., Primal Scream +++ Om det er noen trøst: jeg tror det generelt er dårlige tider for arrangering i Oslo.
5. PS. Det noen sa om elektroklæsj faller jo på sin egen urimelighet. Du kan mislike "sjangeren" like mye som folk kan mislike synth for de samme, eller andre grunnene.
Nå følte jeg at mitt bidrag i denne debatten gjorde akkurat som det gjør på et punkt på nachspielet: Flyter ut og går opp i ingenting. Sier kanskje noe om hvor mulig denne debatten er.
..because you dance to disco and don't like rock..
Elektronika i Bæægen
Det er et stort miljø for elektronika her i Bergen. Og det er svært variert og for min del alt for lite undersøkt noe som skal skje fremmover!
Når det gjelder den "mørke synth'en" er det få som lager mørk synth men veldig mange som digger det. Miljøet har gått i en annen rettning de to siste åra, blitt mere mainstream. Og her er nok folk uenige men det er en personlig mening.
I bunn og grunn et stort og voksende miljø for elektronisk musikk og jeg tror greia er at mange av de sære happenings som skjer, ofte er små og lavmelte, samtidig som de store er veldig hypa men godt etablerte.
Mange av de konsertene jeg har vært på har vært gratis eller kosta småstein men har vært flotte overraskelser på løpende bånd. Mange er sponset oppi rompa. Det er very in å drive med elektronisk musikk og lett å få støtte. Fin ting det. Jeg vet ikke.....folk er kanskje litt mere laid back her i byen... det funker iallefall. Ka du tror Nikko?
Klart klubber og saker går til helvette her og, men man hører ikke at "miljøet er dødt" eller noe i den duren....da bretter man opp armene og begynner på nytt. :)
Broke but not broken ( sitat meg selv)
"how do you like your eggs in the morning?"
"unfertilized"
For å følge i Siris fotspor
For å følge i Siris fotspor og stjele poenger fra venner (selv om hr. Drevdals vurdering av renessansen ikke akkurat var original), sier jeg som en av mine venner: Det tar kort tid før ting blir institusjoner i Norge, gitt.
Disse klubbene alle klager over at går under, har stort sett holdt på ganske mange år – i en bransje som ellers preges av lynraske utskiftninger. Hvor mange mutasjoner har Kraftwerks lokale vært gjennom de siste årene, egentlig? Sier ikke det noe om hvordan utebransjen er i Oslo?
Poenget med institusjoner ser ut til å gjelde band også, forresten. At Cue To Recall, som for all del er et fint band, er etablerte, er en ganske frisk påstand. Med mindre bandet har en ukjent hit i Japan som skal betale regningen for slottet i Frankrike der de snart skal spille inn sitt kommende konseptalbum...
Og forresten, Siri, tror jeg min teori om tyskerangst og din teori om sosialistene passer så godt sammen at de burde gifte seg (evt. inngå partnerskap). Jeg synes å huske at selv Apoptygma Berzerk, som ikke akkurat har utmerket seg med mye uniformsbruk, ble spurt om "nazi-musikk" i norske rockblekker... Men bemerk hvordan band som hyller folkemordere får koseintervjuer i Akersgata-pressen, så lenge folkemordene ble utført av regimer på venstresida.
––––––
Who's got what it takes to party with Nixon?
Som Batcheeba sier, så er de
Som Batcheeba sier, så er det et stort elektronika-miljø i Bergen.. (og de som sier at elektronika ikke er synth kan dra noe gammelt over seg. Synth er rett og slett musikk med syntetiske lyder/akkompagnement.. basta :P )
Er også enig at miljøet er blitt mer mainstream de siste årene.. Dvs. folk har gått i forskjellige retninger, og jeg må innrømme jeg er blitt litt mainstream selv.. andre har gått den andre veien, det vil si i undergrunnen.
Landmark er et sted de har begynt å organisere masse elektronika konserter, dvs både happy happy joy joy elektronika og støy. Dessuten har EKKO festivalen organisert festvaler to år på rad.
Hm, ja forresten, det noen sier om at det er vanskelig å organisere ting i Oslo, så tror jeg det er absolutt like vanskelig i Bergen.. Ihvert fall innen sjangeren industri-synth (går det an å kalle det det tro?). Vel vel.. en ting er sikker.. det er mye gøyere å gå på et arrangement enn å arrangere det selv :)
Ravi og synth
Trodde aldri jeg skulle sitere Ravi, som jeg ellers ønsker et veldig, veldig varmt sted, men han sier noe bra på Ballade i dag:
"Noe ganger mistenker jeg Oslo for å ha for få folk. Vi er kanskje ikke mange nok til å danne levedyktige miljøer for musikk av ukonvensjonell og eksperimentell art."
Og Tone - med den synth-definisjonen din er omtrent halvparten av all nyere populærmusikk (og en vesentlig andel av kunstmusikken) synth. Hørt om å tøye begrepet så mye at det sprekker?
Who's got what it takes to party with Nixon?
Sneversynth?
Vel, med en så snever definisjon av begrepet synth, regner jeg meg ikke selv som synther. Da blir synthen rett og slett for kjedelig. Eller kanskje den rett og slett er død? Kanskje vi ikke har skjønt det? Synthmiljøet har uansett i stor grad seg selv å takke for at ting går som de går. For mange som vil være konge på haugen, for få som har talentet. Jeg synes det står enorm respekt av OSF for å gjøre det de kan for å lage et arrangement for en så splittet gruppe folk.
Har tatt konsekvensen av mitt eget noe begrensede talent og holder meg til å snekre hobbyindustri på hobbyindustrisnekkerverkstedet mitt, jeg, og leke med andre hobbyindustrisnekkere. Jeg kan til og med slenge inn litt breakbeats, tegnefilmsamples, harpe, funky bassriff eller didjeridoo (jepp, Dikkedikk) i musikken min uten at jeg selv får brekninger. Så da driter jeg vel i om andre får det. :-P
---
http://funender.com/music/bands/2870
Hm, kanskje jeg bør innse de
Hm, kanskje jeg bør innse det først som sist.. I fra å være såkalt synther (dvs. i følge flesteparten her, å gå i svart og grått og høre på vnv nation og 80 talls) er jeg nå blitt.. electro-girl??.. æhhhh!...
:O
Takk for meg
Hei Nikko og Tone: Man kan
Hei Nikko og Tone:
Man kan kalle meg mye rart og stygt, men musikkpurist er jeg neppe. Ingen som har sett platesamlingen eller spillelistene mine ville påstå noe sånt, ijaffal.
Mitt poeng er bare at hvis det skal være noe mening å snakke om synth som genre, må det være visse grenser - hvis ikke blir det meningsløst.
Man kan jo ta det enda lenger enn dere også, og slutte helt å snakke om synth. Synth er nemlig også rock - bare spilt på synther. Og rock, det er jo både Cliff Richards og Mayhem, det.
Hvis all musikk som bruker elektroniske hjelpemidler er synth, kommer Puff Daddy, Madonna og Arne Nordheim også med i boksen. Og ingen kommer til å skjønne hva dere snakker om.
----
Who's got what it takes to party with Nixon?
Sport Nyheter og Været
...er herved også innlemmet i synth.no da de fleste vignetter jeg hører på TV om dagen er synth basert. En gang i tiden brukte til og med NRK en Jan Mikkel Jarre låt som åpnings tema.
Ja, la oss slutte å snakke om synth!
Så er det en muligens en del band som faktisk må prøve å gjøre noe nytt, istedenfor å gulpe opp de samme riffene igjen og igjen, noe modifisert for å unngå kopist-stempelet.
For meg har synth alltid vært et instrument, og genredefinisjoner som "goth" og "synth" har vært alt for innsnevrende.
Og Didrik, du har ikke et snevert musikksyn, det vet jeg da, vennen, bare et snevert synt på synth. But that's just my two cents. Sikkert noen som mener noe annet og hva vet jeg? Jeg er jo bare en usssel hobbyindustrisnekker fra Bæhgen. :-)
---
http://funender.com/music/bands/2870
Ord som "synth" og "goth" er
Ord som "synth" og "goth" er noe vi som liker musikk bruker for å ha et språk å beskrive musikken med, og for å kunne orientere oss i det vellet av musikk, film, litteratur osv. som finnes. Man kan tøye disse begrepene så langt man vil, men før eller senere slutter de å gjøre jobben sin. Hvis jeg hadde invitert deg på synthklubb, og hele kvelden hadde bestått av musikk som Usher, whitney Houston og Tungtvann, tipper jeg du hadde blitt litt muggen. Særlig siden jeg hadde danset til'a Whitney, og jeg er ikke noe pent syn på gølvet...
Så får heller dere som lager musikken syte over at dere blir puttet i bås og kalt forskjellige ting. For å sitere et intervju med mitt fiktive black metal-band: "Vi er lei av å bli kalt unholy black metal. Vi speller unholy HELL metal!"
-----
Who's got what it takes to party with Nixon?
Jeg får så mange fine bilde
Jeg får så mange fine bilder i hodet mitt.
Jeg er ikke spesielt glad i sjangere, men de er jo, som en del her har sagt, særdeles praktiske når man skal forsøke å beskrive hva man hører på. Selv pleier jeg å si at jeg enten hører på pop eller på bråk, og de fleste nikker gjenkjennende til det. Evt. kan vi slå et slag for sjangerne "bra musikk" og "dårlig musikk".
Ellers har jeg ofte opplevd synthmiljøet som særdeles sneversynt, nettopp fordi man er så lite åpne for beslektede sjangre. Er det ikke EBM eller synthpop, så kan de liksom være det samme. Samtidig blir jeg stadig overrasket over hva jeg finner i platesamlingen til det jeg har oppfattet som rendyrkede synthere.
Sånn sett kan man jo si at navnet Oslo Synthfestival er dårlig, fordi det gir feil assosiasjoner om hva vi ønsker å være. Vi har jo forøvrig vært inn på å skifte navn til noe som gir oss større bevegelsesfrihet, men de navneforslagene vi har kommet opp med så langt er omtrent like tøffe som Sloggi.
"you & me - eternity"
Båssetting...
Vel, jeg hadde egentlig sagt det jeg trengte å si om saken. Så fint når ting blir så spissformulert, Didrik, for da ryker jo sakligheten rett ut vinduet. Det blir for teit å si at man enten må holde seg til Gary Numan-image og sound, ellers så blir alt RnB. Det ser du vel selv, vennen. Men nå er jeg ferdig. Takk for oppmerksomheten.
Spill Usher på synth-klubben din, du. Jeg tar meg heller en pils og går på Judas Priest-konsert. Det er i det minste ikke synth. :-P
synthesizer mener du?
Jeg er veldig enig. Synth er et instrument, eller en snarere en instrumenttype. Jeg kommer aldri til å forstå hvor folk får det fra at det er en genre. Synthpop er en genre, EBM er en genre, Futurepop og Electroclash er kanskje tilogmed genre. Techno var en genre. Synth er det ikke. Det er bare en slags kunstig sekk noen mennesker putter på den musikken de selv liker, og band som kanskje høres litt ut som dem. Det er ikke snakk om at to mennesker til enhver tid er enige om hva synth er for noe. Noen sier at techno er det, andre vil ha inn goth.... Dere er tullinger alle sammen sier nå jeg. Synth du liksom. Nå vil dere vel si at "elektronika" er en genre også snart?
Sa jeg at du kunne snakke?
Leve synthen?
Jeg har nå brukt betydelig tid av mine eksamensforberedelser på å lese igjennom innlegg i denne tråden her, og jeg måtte bare slutte for ikke å koke over innvendig. Jeg blir så lei av all sytingen og den dvaske VNV-gubbe mentaliteten som hersker i dette miljøet. Alle har et innspill og vet åpenbart veldig godt hvor skoen trykker, men er så utrolig lite villige til å utfordre seg selv og sin musikalske identitet. Alt skal være formet etter en viss mal, og den malen er så smal at om man skulle følge den, så ville man kunne nikket - konstant - til samme beat en hel kveld til ende. Ramaskrik blir det, når man prøver å introdusere noe litt utenfor det tradisjonelle, og man kan jo ikke gå på festival når man ikke kjenner noen av bandene.
Skal man kjempe hardt for at en sjanger skal overleve alt? Er det kanskje tid for å legge ned det harde arbeidet slik at man kan syte over noe vettugt i stedet for og kanskje idealismen kan spre seg blant syntherne igjen. Det gir ikke brød på skiva å arrangere noe i denne sjangeren, noe som jo heller ikke meningen, men å arrangere "visyrputerunderarmenepåsytekopper"-kalas gir ikke engang den idealistiske glede.
Vel, når dette er sagt, så gjelder jo ikke dette hele miljøet, men det er en generell tendens. Man burde kanskje med Darwin i bakhodet la tingene gå sin naturlige gang, og la det bli rom for en ny "breed" hvor ståpåvilje, samhold og nytt engasjement er det som samler folket til dyst.
Wow!
Genialt, Lunifil. Og dette blir mitt eneste innspill i denne saken.
-=Ikke mobb barten min!=-
Vel talt, Lunifil. Men debatt
Vel talt, Lunifil. Men debatten er ikke over.
Debatten så langt minner påfallende om debatten på goth.no om hva som er gothrock og hva som ikke er det. Kanskje ikke i definisjonene -mange fjortisgothere resonnerer jo slik at "jeg har svarte klær og hører på det, så da er det goth". Likheten ligger snarere i det at mange nærmest later til å bli forbauset over at man på et debattforum for synth møter folk som 1. liker å debattere og 2. har mange og sterke meninger om synth.
Jeg tror egentlig at grunnen til at jeg ikke føler behov for å utvide synthbegrepet mitt (som omfatter både Kraftwerk og Ministry, Erasure og Skinny Puppy) noe særlig er at jeg ikke bare hører på synth. Faktisk er et fåtall av platene mine synth. Så hvis jeg vil ha musikk som faller utenfor mine temmelig stramme rammer for hva som er synth, hører jeg bare på noe helt annet. At jeg synes det er fint å kalle epler for epler og pærer for pærer, betyr ikke at jeg ikke setter pris på fruktsalat eller morsomme mutasjoner og podinger.
Dessuten er det vel nesten ingen genrepurister igjen i verden. Stian Aarebrot fra The Crest, som var gjeste-DJ på Kjettersk Kjeller i går, spilte Apoptygma Berzerk og Nancy Sinatra etter hverandre. Det føltes helt supert.
Og forresten: Jeg driter egentlig i om synthen overlever. Mye av synthen ligger allerede i jernlunge, og lyden av jernlunger er ikke så morsom i lengden. Men å gjøre om OSF til noe litt annet, med et annet navn, tror jeg er en pangidé. Dere er sinnsykt gode på å arrangere, og de av dere jeg kjenner vet jeg at har snøring på mye annen musikk også. Tør jeg foreslå en navnekonkurranse eller noe? Premien kan være en drømmedate med Henrik eller Tonje, valgfritt etter kjønn og tilbøyeligheter.
-----
Who's got what it takes to party with Nixon?
Øy!
Alle drømmedater med Henrik er forbeholdt meg :)
Så det så!
"Unpredictable like the sun. And the rainfall"
Tjasså? Han skylder meg en t
Tjasså? Han skylder meg en thaimiddag, så det blir nok en middag med ham en gang i fremtiden...
Hvis ikke han vil ta pengene som et symbolsk bidrag til OSF-underskuddet, for å bevare husfreden?
----
Who's got what it takes to party with Nixon?
Ok da!
Den thaimiddagen har vært nevnt, så det får gå for denne gang :p
Skal ikke klirre med tallerkner jeg!
(men nå beveger vi oss kanskje litt utenfor tema i denne tråden her?)
"Unpredictable like the sun. And the rainfall"
Off topic? Skal du begynne
Off topic?
Skal du begynne å blir SERIØS nå, da?
-----
Who's got what it takes to party with Nixon?
Men det är faktiskt ganska s
Men det är faktiskt ganska så konstigt...
Som tex. Vive la fête konserten, i Göteborg var det stappa fullt.
Folk stod som sild i tønne och visste knappt vilke kroppsdelar som var sina egna.
På Betong var det i grunn ganska så glissent.. Glimrande konsert ändå.
Men vad är egentligen grunden??
Marknadsföring? Eller brist på sådan. För ett 80 tals koncept så som många tror att synth är borde ju inte vara så svårt att sälja idag, bara se på alla kläderna på H&M och andra ställen där folk handlar.
Vill de inte ha en musikstil som passar till modet?
Eller är det bara rockepressen som motarbetar?
Ehhh det här är inte så väldigt djupt tänkta kommentarer.. utan mer ett par tankar från min slitna hjärna.
I Sverige är ju synth något som alla vet vad det är. Det är ganska så rumsrent Jag blir alltid så förvånad när jag möter nya små synthare, under 20.. för jag förstår inte var de har lärt sig..
~new shoes~
Bare så det er klart:
1: Jeg er ikke med i OSF-styret
2: Jeg er åpen for dates jeg, altså, samboer og weekend-barn til tross
3: Kanskje en date med et "ekte" OSF-styremedlem er litt mer attraktivt?
4: Nettopp fordi jeg personlig var så lei av snever genre, tok jeg initiativ til å starte HelloTitty!, slik at JEG kunne få spille den musikken JEG ville høre, uavhengig av genre. :) Heldigvis var det noen andre som likte det og.
Have you got what it takes to party with Valgjerd?
jajajaja
Alle dere som etterlyser åpenhet og nye innfallsvinkler: Dere burde vært på Blå sist lørdag. Eller lignende arrangementer. Fet dansemusikk som absolutt tar arven videre - Sunkissed heter klubben og leverer vanligvis lekende og veldig variert house/techno. Denne kvelden var det tyske Tiefschwarz med sin industri- og rave-arv på toppen som gjorde at hverken Prodigy, Depeche Mode eller Benny Benazzi var langt unna i den minimale electrohousen. Men så jeg noen andre synthere der? Bare Hege, som jeg hadde dratt med. Subkultur er fint, hvis man er åpen også for andres subkulturer. Hvis ikke blire trist. Jeg mener ikke vi har en forpliktelse til å gå, men det fins jo masse ting som er nettopp det som har blitt etterlyst her, hvis man bare har øya åpne.
..because you dance to disco and don't like rock..
Høres supert ut. Men akkurat
Høres supert ut. Men akkurat sånne ting kan man jo kanskje legge ut på events-siden her på synth.no med en bra beskrivelse, så kanskje fler drar seg ut av sofaen og kommer seg dit. Det ville ihvertfall jeg gjort.(Hadde det ikke vært for forkjølelsen, da).
"you & me - eternity"