Eleven og vi skulle på tur i dag.
Samme ruten vi går hver dag.
Samme veien.
Men i dag gikk det ikke.
Totalt stopp.
Men så innimellom begynte hun å gå litt...to skritt men så totalt stopp igjen.
Langs kanten på fortauet er det gress og en liten forhøyning på ca en halv meter.
Etter at vi hadde holdt på å gå et skritt frem og to tilbake i 20 minutter, grep hun tak i gresstustene og klamret seg fast for bare livet, ålte seg langs fortauskanten som om hun sto på kanten til et åpent stup....slik ålte og kavet og klamret hun seg i noen meter før hun møysommelig _klatret_ opp den halvmeter høye kanten.
Javel.
Det var iallfall fasinerende å observere.
Så gikk vi til akvariet...og brukte 15 minutter på å få henne inn, og 15 minutter på å få henne ut.
Det er iallefall ikke en kjedelig jobb.

Nå er man hjemme og har tenkt å bli hjemme med mindre noen banker på her med vodka, luckies og et jævlig pent glis.