Håp, forventninger og drømmer

Når jeg sitter og hører på musikk finner jeg ofte meg selv dypt inne i en tankerekke.
Det er vel kanskje dette jeg elsker mest ved musikk; evnen den har til å gi betydning og inspirere til ettertanke.
Fant igjen en tankerekke fra denne tiden i fjor som dukket opp etter en lang dags dypdykk ned i musikkens verden.

Hvordan påvirker musikk dere andre? Og hvilke egenskaper er det ved musikken dere elsker mest?

--
"I lift my hands from touching you
to touch the wind that whispers through
this twilight garden
turns into a world
where dreams are real"

- the cure : this twilight garden

Håp, forventninger og drømmer.
Kunne man kalle det å leve om disse tre var fraværende?
Det ligger i menneskets natur å strekke seg etter noe, en søken etter svar.
Og på veien dukker behovet opp for å bli premiert. En annerkjennelse, et monument over den "kampen" man har utrettet så langt.
Men hva når håp eller forventninger ikke innfris?

Jeg er veldig glad i korsets symbolikk; tro, håp og kjærlighet. Tre viktige pilarer i ethvert menneskes liv.

Tro; og da ikke nødvendigvis tro som i religiøs tro, men en betingelsesløs tro på mennesket, en sak, en ide eller filosofi for den saks skyld.
Stikkordet er at det er betingelsesløst og at man tror på noe uten å kreve håndfaste bevis.
Hvis man forstår begrensningene i logisk resonnement, ser man at vitenskap og teknologi aldri vil kunne tilfredstille de dypeste driftene, begjær eller lengsler for menneskets nysgjerrighet og forundring.

"When you say it's gonna happen "now"
Well, when exactly do you mean ?
See I've already waited too long
And all my hope is gone"

- the smiths : how soon is now?

Håp; et emosjonelt stadie nært knyttet til både forventning og tro.
Ethvert menneske har håp, som oftest med en underliggende betydning om åndelig bevissthet, om enn med svært forskjellig motivasjon og innhold.
Det er lett å forveksle håp med optimisme, men optimisme kan man vel si bare er en konklusjon av en nøye overveid tankerekke som leder til en positiv innstilling.
Håp kan fort bli sett på som svakt, men i effekt er håp mye mer potent enn alle andre emosjonelle overbevisningene mennesket har.
Uten håp til å gå hånd i hånd med menneskets problemer og motstand, fylles mennesket av fortvilelse.

"You shut your mouth
How can you say
I go about things the wrong way ?
I am Human and I need to be loved
Just like everybody else does"

- the smiths : how soon is now?

Kjærlighet; et grunnleggende aspekt av menneskelig erfaring som vises i form av følelser, oppførsel, tanker, observasjoner og innstillinger. Kjærligheten definerer mønstre i våre forhold med andre mennesker, vårt eget selvbilde og identitet.
Mennesket søker trygghet, ansvar, støtte, intimitet, selv-oppofrelse, forpliktelse og samhørighet.
Kjærlighet som ikke er gjensidig kan være den største faren for det menneskelige sinn og føre til apati eller til det ekstreme; hat.

Selv den enkleste av oss lengter etter bekreftelse på sin eksistens. Et holdepunkt på sin reise gjennom livets mange hvorfor-spørsmål.
Så hva når disse grunnleggende behov blir fraværende?
Det er hva jeg frykter mest, selv mer enn døden.

Jeg har mange drømmer, men drømmer er alt jeg har...

<em>TV Noise</em> sitt bilete

Musikk til det meste.

Det er veldig sjeldent stille når jeg er hjemme, våkner til musikk og sovner til musikk.

"Hvordan påvirker musikk dere andre? Og hvilke egenskaper er det ved musikken dere elsker mest?"

Musikk kan gi meg ideer, koble til ting som har skjedd før og ikke minst knuste drømmer som aldri ble noe av
Egenskaper ved musikken må være at jeg hører på så mye forskjellig og tilpasser vel mye etter humør og stemning, men også den repeterende gleden ved å enten finne igjen en kanonlåt man ikke har hørt på kanskje flere år, eller ny musikk/gammel musikk man aldri har hørt før.

For trøtt til å definere tro, håp og kjærlighet sånn på sparket, men hvis jeg skal tråkke uti kjærlighet er det 2 låter jeg ennå ikke har klart å bli lei, av få ballader jeg overhodet gidder høre på så er Bryan Ferry - Painted Smile fra plata Mamouna en, og Confined med Mesh fra første plata In This Place Forever.
Når det kommer til depresjoner som kommer og går har The Cure og Same Deep Water As You alltid fungert...

kiss me goodbye" pushing out before i sleep
it's lower now and slower now the strangest
twist upon your lips but i don't see and i dont
feel but tightly hold up silently my hands
before my fading eyes and in my eyes your
smile the very last thing before i go...

TV-Noise 1992-2007 15 år - www.myspace.com/tvnoise


<em>Disynthegration</em> sitt bilete

Musikk er nesten følelser i konsentrert bølgeform

For min egen del kan jeg bruke musikk til å fremkalle nesten enhver sinnstemning. Litt baserer seg på musikkens art, og resten på evt. minner jeg har til spesifikke band/låter.

Litt sært, men akkurat nå sitter jeg for første gang alene og skal fordøye at jeg har mistet faren min. Og jeg vet akkurat hvilke låter jeg skal høre på. Jeg trenger å få utløp for savnet og sorgen jeg føler, og jeg har et antall låter som eksponerer de følelsene så utrolig at jeg virkelig får kjenne på hva jeg føler akkurat nå.

I andre situasjoner, for andre følelser kan jeg bruke musikk på samme måte.

Så jeg er så enig med deg som jeg kan få blitt. Musikk er automagisk. Livet mitt hadde vært halvtomt uten det.

---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *


<em>Illsynth</em> sitt bilete

Musikken

Jeg bruker musikken for å få utløp for alle følelsevariantene, noen mer enn andre(glede, melankoli, aggresjon og ekstase). Musikken er det som tar meg opp og det som tar meg ned.


<em>Disynthegration</em> sitt bilete

What he said

Jeg signerer på det utsagnet. *signere*

---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *


<em>Ian</em> sitt bilete

Har brukt musikken slik lenge selv..

Ett dikt jeg skrev om det i -96:

Masken
------
Musikken dundrer
prøver å være glad
Skjuler meg selv bak en maske

Vil ikke vise hva jeg føler
Vil ikke vise andre min ensomhet
Bak en maske av perfekt lykke
Sitter jeg helt alene

Ensom
Trist
Bruker musikken
For å skape masken
Den raske høye
når jeg må være glad
Den triste, rolige
når jeg trenger gråten

Og når musikken ikke strekker til
Rakner masken
Ensom
Stille
Trist.

(Ianmm 01.01.1996)

Må si at jeg er ikke like fornøyd med det nå lengre, og hadde jeg skrevet det i dag ville det nok blitt litt anderledes.

---
Bad spellers of the world:

UNTIE!


<em>Divabolica</em> sitt bilete

Musikk

Heler sjel og sinn.
I musikken opphører tid og sted.

-----
Fine purveyor of madness since 1971
(I wish I could say: "by Royal appointment", but that slot has already been filled. Twice.)


<em>Bariuz</em> sitt bilete

Her

Her var det mye fint :-)

--------------------------------------------------------------
www.myspace.com/bariuz
www.myspace.com/cyberdyneclub
www.myspace.com/blackcomedymetal
www.myspace.com/hypnodrift
--------------------------------------------------------------


Altoppslukende.

Ser ikke for meg et liv uten lyd. Gjerne så mye lyd på en gang som mulig.
_________________
Dra meg i barten!


Visningsval for kommentarar

Velje korleis du vil at kommentarar skal visast, og klikk 'Lagre innstillinger' for å aktivere endringane.