Årets beste

Etter å ha hørt på "The extacy of waiting" med Cerrato i over en måned, så tviler jeg sterkt på at det kommer noen plate som kan overskygge dette i år. Enkle, renskårne og særegne melodier, fantastiske analoge synther og guddommelig vokal. Selvsagt er det veldig melankolsk, men i ordets mest positive betydning, melankolsk på en slik måte som har gjort meg glad siden denne heldige sommerdagen jeg kjøpte plata. Jeg blir fortsatt glad av denne plata. Albummet inne holder noen klassiske poplåter, men blir kanskje enda bedre på de aller langsomste og såreste låtene. Etter min oppfatning en av de beste Norske synthplatene noen sinne. En måned er litt kort tid i klassikersammenheng, men akkurat nå har jeg problemer med å si at det finnes en norsk synthskive som er bedre enn "The extacy of waiting". Gi deg tid til å høre ordentlig på denne. Det vil du ha mye igjen for.