Mine tanker rundt krav til kunstnere/artister, og symbolbruk.

Det har vært flere diskusjoner her på synth.no rundt hvorvidt en ny eller gammel artist eller kunstner er bra eller dårlig, og rundt de symboler man ofte velger av forskjelige årsaker å bruke. Jeg har ikke sagt mye i diskusjonene, mest av alt fordi innen jeg har satt meg nok inn i, tenkt nok rundt, og gjort meg opp en mening er diskusjonen over, og folk har hastet videre til neste diskusjon. Dette er helt greit for meg. Det er mulig det er jeg som er treg, men disse temaene syntes jeg det er greit å ha tenkt skikkelig igjennom hva jeg ønsker å svare før jeg svarer. Om det medfører at jeg ikke rekker å svare? Vel. Da har jeg ihvertfall ikke sagt noe dumt! :D

Men tilbake til temaet..
Jeg starter med artister/kunstere og deres verk, og hva vi syntes om dem.
Det er en klar tendens til at nye utøvere dømmes mildere enn gamle og etablerte utøvere. Dette er jo i og for seg korrekt og snillt gjort, men det blir litt urettferdig av og til. Fortjener ikke en ny utøver like bra tilbakemelding på hva som er dårlig som en som har holdt på en stund? Eller hva med de som har holdt på en stund, trenger ikke de litt oppmuntring av og til for å orke å fortsette?

Det blir for ofte at de som har sterke negative meninger klarer å få frem dette mye kraftigere enn dem som faktisk liker det de ser eller hører. Dette er vel ganske naturlig siden en som er skuffet uttrykker seg kraftigere og mer enn en som er fornøyd. Det jeg liker mindre er at det for ofte blir ren synsing og lite faktisk kritikk (legg forresten merke til dette, jeg kommer til å motsi meg selv snart;D ). For meg er det ett poeng at bandet ikke nødvendigvis er teknisk dårlige selv om jeg ikke liker det jeg hører? Det går jo på hva som treffer meg og mine smaker? God kritikk bør jo kunne si noe om den tekniske kvaliteten på musikken, og om hva slags forhold det høres ut som om utøveren har til det som er laget. For meg så holder ikke argumentet at "arbeidet suger derfor liker jeg det ikke". Det er lite gjennomtenkt, og det sier ingenting om hva i arbeidet som ikke tiltaler.

Her vil jeg påstå at vi på forumet er relativ flinke. De som deltar aktivt i diskusjonene er ganske flinke til å utrykke _hva_ de liker eller ikke i ett verk. Desverre så virker det som om etablerte utøvere dømmes hardere en nye, og at de ikke har noen sjanse til å gjøre det rett uansett. Prøver de å fortsette å lage det de alltid har laget blir det sagt "Joda det var teknisk bra, men det var jo ikke nytt? Jeg har jo hørt det før fra dem så mange ganger!". Skulle de derimot prøve seg på noe nytt er det like ille "De sviker sin stil. De prøver å være noe de ikke er. Låta er teknisk bra, men det er ikke slik de skal høres ut!".

Etterlyser jeg mer objektivitet? Overhodet ikke. Kritikk er aldri objektiv. Kritikk er synsing av ett produkt utifra de rammer en selv setter. Og de beste kritikker jeg leser er de som tør å uttrykke sin egen mening, og ikke prøver å leke "Mr. Uavhengig objektiv kritiker som liker alt". Det hadde kankje vært ønskelig med litt mindre eksplosive kritikker , slik at alle tør å si sin mening istedet for at de som har sterke meninger får de som har andre meninger til å føle seg dumme eller utenfor. Jeg vet jo at det ikke er det folk ønsker når de skriver sin kritikk, men jeg vet av egen erfaring at jeg lar være å skrive hva jeg syntes om ting dersom det er mange sterke meninger på det motsatte. Burde ikke være slik, men sånn er det nå. Man tør ikke alltid stille seg utenfor. Selv ikke i ett forum der det er in å sette seg utenfor:D

Og nå som jeg tror jeg nærmer meg gjenntagelsespunktet på det temaet hopper jeg over til det neste punktet på listen. Symbolbruk. Her er det vanskeligere å skrive noe siden jeg er litt delt i mine meninger.

Jeg kan jo starte med at jeg har merket meg at de symboler folk har en forkjærlighet for å bruke er de som sjokkerer, eller eventuellt kombinasjoner av symboler som sjokkerer. Her har jeg en ganske klar mening. Å kun bruke ett symbol, eller en kombinasjon av symboler, kun for å sjokkere fordi man vet at man da får oppmerksomhet er ikke OK.

Ett symbol er ett symbol nettop fordi det har en betydning. Skal man bruke symbolet, bør man ha en forståelse for denne betydningen, samt en mening om hvorfor man bruker symbolet. Velger man å se bort i fra den nyeste betydning av ett symbol til fordel for en av de gamle betydningene, da bør man være klar til å forsvare sin symbolbruk ut i fra den nye betydningen også. Det er den nyeste betydningen folkemassen kjenner igjen.

Ett eksempel på ett symbol som har endret mening er Nazikorset/hakekorset. Opprinnelig var det ett germansk solkors brukt som symbol for sola i tidlige soltilbedende religioner. Etter at Hitler og nazistene tok det i bruk har den betydningen nesten forsvunnet og blitt erstattet med å være synonymt med nazisme og alle de negative sider ved menneskeheten dette førte med seg. Ønsker man å bruke hakekorset som ett germansk solkors (de er forresten speilvendt av hverandre...) bør man være klar over at de fleste som ser symbolet vil se hakekorset, og ikke det germanske solkors (uavhengig av hvilken vei hakene går).

Jeg syntes det er trist at ett symbol kan ødelegges ved bruke ord og handliger til å gi det en annen negativ virkning. Etter min mening burde man jobbe for å gi slike symboler en ny og positiv betyning, men dette krever bevisste tanker, handlinger og ord. Ikke kun tanketom, meningsløs bruk av symbolet for å sjokkere.

For min personlige del bestemte jeg meg for endel år siden for at alle symboler, logoer eller merkeer jeg pryder min kropp med skal ha en betydning for meg, eller jeg skal ha gjort meg opp en tanke eller en mening om hvorfor jeg ønsker å pryde min kropp med dem.