En linerles død

Det skjedde forrige Lørdag.

En uvanlig vakker morgen,hvor godværs-skyer lå høyt og sola klatret ennå høyere.
Jeg sitter i bilen på vei innover i Oslo,passerer utløpet av tunnelen ved Bryn på vei innover,som vanlig trommer fingra på rattet i takt med musikken og den hese morgenrøsten synger med.

En større trailer dundrer bak meg,og ligger nesten i baksetet.jeg legger meg over i høyre feltet og lar han haste videre.
Jeg viser fingern og tuter uten at at føreren av det øst-europeiske vogntoget ser ut til og registrere det.
Da ser jeg,som så mange ganger før, en fugl i veibanen.
En linerle..
Og nettopp som så mange andre ganger regner jeg med at den skal klare og unslippe den lille Hundaien min og flakse fjærlett vekk i siste liten og dermed unngå den sikre død,slik fugler pleier og gjøre når vi nærmer oss.
Jeg ser den snu hodet mot meg og så venter den..

Uten sjanse til og svinge unna ser jeg fuglen forsvinne under bilen.
I speilet på høyresiden ser jeg fjøra fyke og en liten kjøttbylt som kastes opp mot steinveggen.

Faaen tenker jeg og føler med ett en blanding av ansvar og empati for og ha foråsaket en linerles død...
Hvorfor flyttet den seg ikke ??

Jeg prøver og overbevise meg selv om at den var kraftig deprimert og valgte og ta sitt eget liv.

Så går dagen,slik den pleier og gå..

Vi har både verksted og vaskehall på anlegget der jeg jobber,og når jeg skal hjem for dagen pleier jeg og sjekke at alt er greit og låse dørene.

Inne i vaskehallen på rista nede på golvet ser jeg en sliten linerle.
Hallen er fuktig og tett og etter at dørene ble lukket tidlig på fredag,da hallen sist var i bruk har ingen vært der...
Linerla må ha vært der i 30 timer minst.

Jeg trykker på knappen,det skriker i gamle taljer som trenger smøring og dørene går opp.
Lyset trenger inn og treffer den pjuskete linerla som ser sitt snitt til og fly ut i friheten.

På vei hjem da jeg nærmer meg Bryn og stedet der linerla tok selvmord,klarer jeg plutselig og koble disse hendelsene mot hverandre...

Er dette en påminnelse om livet tenker jeg ?
Vi som kommer og går ?
Vi som er fragile og sårbare ?
Livet og døden ?

I dag tenker jeg,har jeg tatt livet av en linerle..

Men jeg har kompensert for det ved og slippe en annen ut i friheten..

Er vi "even" da på en måte ??

Jeg trommer fingra i takt med musikken og synger med...

Det er en uvanlig vakker dag,godværs-skyene ligger høyt,men sola ligger ennå høyere...