Jenni Tapanila m/venner
Skrive av Martepus laur, 02/12/2006 - 15:30
Jeg sliter med å forstå dette..Hvor er skjønnheten i selvskading og selvmord? Her?
http://pic7.piczo.com/Shorty992/?g=7463990&cr=7
http://images.google.com/images?q=Jenni%20Tapanila
(Gird_09...? jfr din myspacekonto)
»
- Martepus's blog
- Logg inn eller registrer for å skrive kommentarar.
Altså...
Hvis man befinner seg lenge på den motsatte siden av lykkelig, så finner man helt nye ting som trigger en. Har vært det selv - selv om jeg aldri har bedrevet noen som helst for for selvskading. Men som sagt; det er helt mystisk hva man finner "vakkert" når man har vært f.eks. deprimert så lenge at man ikke lenger klarer å finne noe givende i sine opprinnelige verdier.
Jeg tror at linkene dine kan illustrere noe i den kategorien.
Makes sense to you?
---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *
Jupp. Men så synes jeg en
Jupp.
Men så synes jeg en del av de bildene var veldig "fashion"-smerte, på samme måte som heroin-chic var tøft på 90-tallet.
-----------------------
Look what I can do!
-----------------------
Enig
Mange av bildene var for konstruerte og stilistiske til å formidle noe ekte smerte. Får mer inntrykk av dyre kameraer, perfekt lyssetting og masse blood packs. :-)
---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *
Jeg ser det estetiske i det
Jeg ser det estetiske i det å overskride grenser ift smerteterskeler slik som det gjøres av blant annet Pain Solution her til lands og jeg synes det kan være vakkert å se folk henge seg opp etter kroker (suspension på fagspråket). Det er noe med fargene som tiltaler meg. Og det å krysse grenser for egen smerte er noe jeg selv er fascinert av. Det handler om kontroll og om å kjenne sin egen kropp.
Når det er sagt, er jeg veldig skeptisk til trenden med fake selvskading. Å skade seg selv er et symptom på alvorlige psykiske lidelser. Man påfører seg selv fysisk skade for å lindre et sjelelig sår. Skade er håndgripelig, den gror og blir til slutt borte. Men denne tilfredsstillelsen er kun midlertidig og må gjentas for å ha noen effekt. Folk som skader seg selv trenger psykologhjelp. Har vært der selv, så jeg vet hva jeg snakker om.
At noen synes det er kult og tøft med selvskading, er en farlig trend. De som faktisk trenger hjelp får sin troverdighet undergravet av dem som gjør dette "fordi det er kult". Dette er noe som må motarbeides og selvskading må tas på alvor.
Jeg opplevde at en elev av meg på en videregående skole hverken ble tatt på alvor av skolepsykolog eller rådgivere. Hun måtte bare, jeg siterer "slutte med det tullet". Jeg satte meg ned og pratet med henne. Brukte noen timer en vår på å lytte til hva hun hadde å si, la henne få definere smerten sin. jeg fortalte henne at hun burde finne noen andre å snakke med, en ny psykolog som tok henne på alvor og ting ble satt i gang. Fikk i fjor høst en sms fra en venninne av henne som kunne fortelle at hun var i terapi, at ting gikk bedre og at hun hadde startet året på ny. Ting var ikke helt bra, men de var på bedringens vei.
Det er vitkig at slike ting tas på alvor, jeg kan ikke det understreke nok. Og derfor er jeg veldig skeptisk til ungdomstrender der selvskading fremstilles som kult.
---
produced by bumlover@gmail.com
Å skade seg selv er et
Å skade seg selv er et symptom på alvorlige psykiske lidelser.
I beg to differ :p Se innlegg nedenfor.
Flås i vei. Det er en del
Flås i vei. Det er en del folk som har så store psykiske problemer at selvskading er eneste måten de føler de kan takle dem. Kanskje det ikke stemmer for deg, men det var da ikke deg jeg brukte som eksempel her heller. Synes den kommentaren din var tankeløs og litt barnslig, jeg.
---
produced by bumlover@gmail.com
Jeg vet da det, poenget mitt
Jeg vet da det, poenget mitt var ikke "selvskading er ikke et symptom på alvorlige psykiske lidelser" men "selvskading er ikke alltid et symptom på alvorlige psykiske lidelser." Inntrykket jeg fikk av innlegget ditt var at du mente at hvis du ikke har alvorlige psykiske lidelser, er selvskading din "fake", og jeg mente at det ikke er det. Du sa jo nedenfor at du likte pain solution, men jeg er ganske sikker på at du ikke mener at alle som er involvert i den slags har alvorlige psykiske lidelser. Jeg påstår ikke at det er en smart ting å gjøre, men man trenger ikke være en kandidat for tvangsinnleggelse.
Og ja, det var kanskje litt flåsete og teit, jeg hadde inntatt uante mengder gratis rødvin på jobbjulebord, og klokka var uforskammet sent/tidlig. Men jeg tror ikke det var mer flåsete enn det føles for folk som skader seg selv fordi de har virkelige problemer, å se sånne "fakere" som du sier som. Og inntrykket jeg fikk av bildene i den linken jeg trykka på var emo, fake, dustefjortis. Så det så.
(Forøvrig, fake selvskading? Enten har du skadet deg, eller så har du ikke, med mindre det er snakk om folk som sminker seg blåmerker og kliner teaterblod utover armene, så er det jo selvskading, selv om du kanskje ikke anser grunnene for å være like gyldige. Da føler jeg at vi nærmer oss "dine problemer gjelds ikke, fordi du er emo", og det føles litt dårlig gjort.)
Begrepsforvirring.
For ordens skyld vil jeg rydde opp i noe jeg anser som begrepsforvirring.
Selvskading er å påføre seg selv sår, kutt og skader for å lette på psykisk smerte. Det engelske ordet er self-mutilation.
http://en.wikipedia.org/wiki/Self-mutilation
Det Pain Solution, Wings Of Desire og Jim Rose (og muligens du også?) driver med er en mer rituell handling som ikke kan defineres som selvskading. Det er mer som scarification, fakirkunst osv. Ikke kall det selvskading. Det undergraver troverdigheten til folk som virkelig lider. Dette er et stort sosialt tabu som mange nesten ler av fordi de ikke vet hvordan de skal takle det.
Jeg har selv brukt filmopptak der jeg stikker kanyler gjennom armen for så å dra dem ut som en del av sceneshowet til gamlebandet, men da var det for det rent estetiske. Jeg kaller ikke det selvskading.
Jeg har selv tatoveringer som jeg har tatt for å markere overganger fra en periode i livet mitt til en annen og piercinger som er der for å øke min nytelse på et mer fysisk plan. Jeg kaller heller ikke det selvskading. Get my point?
Det mest essensielle i denne diskusjonen er at vi må ha et klart definert begrepsapparat. Absolutt alle som sliter med sitt eget selvbilde og har psykiske problemer har krav på forståelse og hjelp, uansett hvordan de måtte velge å uttrykke det. Har jeg sagt noe annet?
---
produced by bumlover@gmail.com
Hvorfor kan jeg ikke kalle
Hvorfor kan jeg ikke kalle det selvskading hvis jeg ikke føler at det har noe "rituelt innhold" for meg? Det er skading av seg selv, navnet sier ingenting om eventuelle psykiske problemer som ligger bak.
Og nei, du har ikke sagt noe annet, har jeg sagt at du ikke har sagt det? Det jeg sa var at når du begynner å snakke om ekte selvskading vs det du kaller fake selvskading, så må det føles rimelig kjipt for de som ikke føler at de har alvorlige psykiske problemer, å få stempel som fakere.
Hvis jeg kliner til en vegg fordi jeg er skikkelig sinna, gjør det meg til en faker fordi jeg ikke har psykiske problemer?
Jeg syns selvskading som fenomen bør holdes adskilt fra psykiske problemer, det skaper bare forvirring. Selvskading kan være et symptom, og det kan være bare selvskading.
Jeg føler snarere at ditt
Jeg føler snarere at ditt begrepsapparat heller enn mitt leder til forvirring, forskjellsbehandling og misforståelser. Jeg mener det er en bestemt forskjell på det du gjør og det en med psykiske lidelser gjør mot sin egen kropp. Derfor mener jeg at begrepene bør adskilles, så man kan hjelpe dem som trenger hjelp.
I mine øyne undergraver det at du kaller det selvskading muligheten for folk som lider til å få profesjonell hjelp. mange møtes med at den holdningen at det bare er tull det de holder på med og at de må slutte med det. Derfor mener jeg at man bør ha forskjellige begreper, selv på noe som "bare" er et symptom.
Det er min mening. Som Karen Walker sier i "Will & Grace": You say potato, I say vodka.
Nå føler jeg at jeg har sagt nok om denne saken. Ser ikke ut til at vi blir enige.
---
produced by bumlover@gmail.com
I mine øyne undergraver det
I mine øyne undergraver det at du kaller det selvskading muligheten for folk som lider til å få profesjonell hjelp
Hvorfor det? Seriøst, jeg skjønner ikke hvordan å holde fenomenet: "Å med vilje påføre seg selv skade" adskilt fra "Å med vilje påføre seg selv skade for å lette på/få utløpt for innvendig smerte man trenger hjelp for å takle" utgjør et problem for folk som bedriver det siste. At de får høre at det de driver med er tull betyr at det profesjonelle hjelpeapparatet har et problem, ikke at begrepet "selvskading" er uklart.
Dessuten - det er akkurat det jeg sier, man bør ha forskjellige begreper. Men hvis "selvskading" skal bety "selvskading utført av folk med psykiske problemer", hva skal selvskading med andre motiver kalles?
Vel, da er det jo greiest
Vel, da er det jo greiest med et begrep som fjerner enhver tvil om hva som er den bakenforliggende motivasjonen for å skade seg. Din "estetiske selvskading" er, enten du liker det eller ikke, med på å undergrave tilbudet til folk som trenger hjelp. Slik er det, enten du liker det eller ikke, enten du mener du skal ha rett til å kalle det selvskading eller for den saks skyld bingo.
Det profesjonelle hjelpeapparatet _har_ et problem, det har flere problemer, blant annet problemet det er å skille de alvorlige sakene fra det som bare er fjas og forfengelighet. I den sammenheng mener jeg bestemt at du heller skal kalle det du holder på med for snitting eller koseskjæring. Men du gjør som du vil. Det er et fritt land og jeg velger å ikke være enig med deg på dette punktet.
Jeg har selv hatt vanskeligheter med dette, har blitt møtt med manglende forståelse for at jeg påførte meg selv fysisk smerte for å bøte på psykisk smerte og var redd for å ta dette opp med min psykolog, nettopp fordi jeg følte at jeg ikke ville bli tatt på alvor.
Det var reellt for meg, både psykisk og fysisk og det er reellt for hundretusener verden over.
Nå er jeg provosert og irritert og gir meg selv munnkurv heretter.
---
produced by bumlover@gmail.com
Din "estetiske selvskading"
Din "estetiske selvskading" er, enten du liker det eller ikke, med på å undergrave tilbudet til folk som trenger hjelp
Vet du hva, hvis helsevesenet ikke klarer å skjønne at hvis noen sier: "Jeg trenger hjelp" så mener de faktisk at de trenger hjelp så ligger ansvaret 100 % hos helsevesenet. Hva jeg gjør eller ikke gjør skal IKKE affektere behandlingen noen andre får, og hvis det skjer er det overhode ikke min feil. Hvis noen utdanner seg til leger, så plikter de pokker meg å hjelpe folk, hvis de ikke gjør det er det deres egen feil.
Det blir som å si at homofile som er utagerende feminine og "skrullete" har vær så god å slutte med det, fordi de gjør at folk blir homofobe. Ansvaret for fordommer ligger hos de som har dem.
Og heh, jeg hadde faktisk det helt motsatte problemet - jeg måtte bruke flere timer på å forklare skolehelsetjenesten, fastlegen min, og helsestasjonen at jeg overhode ikke trengte hjelp, at jeg hadde det aldeles utmerket, og kan jeg være så snill å få gå hjem nå. De har kanskje ikke så mye å ta tak i nord for polarsirkelen.
Uansett, hva jeg velger å kalle det jeg holder (eller holdt, det begynner å bli ganske mange år siden sist) er ikke så farlig, fordi jeg snakker aldri om det, og unngår spørsmål i det lengste, fordi det er ikke noe tema for meg. Men "koseskjæring"? Der har du et uklart, forvirrende og faktisk ganske nedlatende begrep. Jeg er helt enig i at snitting er et godt ord, det har en nøytral og balansert klang.
Legger meg nå :)
Hvis du kliner til en vegg,
Hvis du kliner til en vegg, pga sinne, så er jo det et fysisk utløp for din psyke.
Og, det er ikke en unaturlig reaksjon. Men de som har psykiske problemer stopper ikke bare med forsøk på å knuse murstein.
Nikko, jeg kunne ikke sagt
Nikko, jeg kunne ikke sagt det bedre selv:-)
Selvskading skal alltid tas alvorlig. At tenåringsjenter tar det store skrittet å kutte seg selv i armen er en svært desperat handling. Poenget mitt er vel at jeg ikke for mitt bare liv kan se noe fint i selvmord og andre alvorlige psykiske lidelser. Jeg jobber selv på Gaustad Sykehus, og der er det ikke mye estetikk eller skjønnhet, for å sette det på spissen.
Personlig har jeg heller ikke sansen for scarfication og densalgs, men jeg respekter det. Det er førøvrig noe helt annet..
Bildene på linken er kanskje et dårlig eksempel, Emo som noen påpeker. De er overstiliserte og virker uekte. Det mest patetiske eksempelet fant jeg her:
http://www.suzi9mm.com/full.php?id=55
Jeg synes overhodet ikke
Jeg synes overhodet ikke bildene Tapanila gjør er så ille patetiske. Det lages da hele tiden kunst som tar for seg reelle problemer. Og det kan for så vidt være ganske viktig til tider. Man trenger ikke like å se denslags bilder, og man kan jo synes hva som helst om personen som gjør det. Tapanila har aldri påstått at det hun gjør er ekte, men hun har klart å lage mye bilder som har sjokkert mange jeg har snakket med. Selv om det meste av blodet hun bruker er levert av Kryolan.
Noen ganger vil man ha frem et poeng, og om man har lyst til å kutte seg på ordentlig vil jeg nå si er opp til personen som lager verket. Jeg synes ikke meningen forsvinner av at man bruker "makeup"
Eksemplet du snakker om er for så vidt basert på noe en "ekte" selvskader.
Ush, kryolan blod suger.
Ush, kryolan blod suger. Grimas sitt er mye bedre. :P
Kunne se at det var fakeblod på bildene, for det var ganske gjennomsiktig og rosa. Hun burde bytte blod, ja.
--------
schnooglipoof
EMO
For meg ble dette veldig EMO.
Virker som om selvskading nesten har blitt trendy, iht My Chemical Romance og alt det der. Folk som driver med selvskading, gjør det primert for å transformere sin psykiske smerte til noe mer håndgripelig, nemlig fysisk smerte. For å få et fysisk utløp. Men etterhvert så er ikke det lenger nok. Tipper de ikke tar fashion-shoots av smerten sin.
"Vanære til Folket!"
Skjønnhet
Men det skal sies: det er mye vakkert i det grusome.
Bare se på noe av det eldre materialet til Marilyn Manson. Jeg synes han har laget grusomt vakre ting. Videoene var helt fantastiske. (ikke laget av ham, dog) Smerte, død og selvplaging er et tema som går igjen i kunst, og har gjort det lenge. Fashion-shoots av "smerte" ("se min smerte!"), ironisk nok, for meg, så er det mer makabert enn the real thing.
En av mine personlige favoritter er Joel Peter Witkin (har nevnt ham før) han tar bilder av døde menesker, og folk med deformiteter.
http://www.art-forum.org/z_Witkin/gallery.htm
En annen er Bob Flanagan (R.I.P)
http://vv.arts.ucla.edu/terminals/flanagan/flanagan.html
Litt på siden her kanskje, men han jobbet med fysisk smerte for å kontrollere sin medfødte sykdom.
"Vanære til Folket!"
I second that opinion
Forøvrig synes jeg smerte formidles best (illustrert, litterært eller musikalsk) FØR den utløper i fysisk handling.
---------------------------------------------
* I have counted to infinity. Twice *
Helt enig. Smerte bør
Helt enig. Smerte bør formidler FØR dette..
Sick!
For de som vil bli kjent med Bob, og hans arbeide, anbefales filmen Sick!
http://www.imdb.com/title/tt0120126/
Disturbingly funny, alvorlig og ekte.
(spesielt når han synger:"Super-masochistic Bob, Cystic Fibrosis" til "Supercalifragilistic expialidosos" Mary Poppins-melodien. *glis*)
"Mer vanære til Folket!"
Jeg trykket bare på den
Jeg trykket bare på den første linken, fordi jeg er utrolig trøtt (se klokkeslett), og min umiddelbare reaksjon var EEEEEEEMOOOO! Wah wah, roser og fløyel og håndledd og sutre. "Broken!" "Dead inside." etc. Teit!
Men, jeg syns at å se den slags på min egen arm er, vel, estetisk. Jeg syns det er pent - visuelt appelerende, for å bruke et par festlige fremmedord. Det er (veldig) lenge siden jeg har drevet med det seriøst, men jeg gjorde det aldri fordi woe is me, jeg har en vondt inni meg jeg må få ut, det var rett og slett en interessant følelse. Syns fortsatt det er ganske vakkert, men ikke på andre eller på bilder, kun på meg selv.
Så det så :) Nå går jeg og legger meg.
Æsj.
http://www.suzi9mm.com/full.php?id=55
Herregud. Drittbilde. Det er kvalmt, ekkelt og forkastelig på så jævlig mange måter. Skal det liksom være morsomt? Sort humor? Det er ikke morsomt, ikke sort humor.
---------------------------------------------------------------
"Smooth as shit from a ducks ass"
---------------------------------------------------------------
jeg synes det er forvirrende
jeg synes det er forvirrende ang hvilket svar som kommer hvor jeg.. Merker det veldig godt i denne tråden..
Men ang selvskading,- gi alle en time hos en psykolog eller noen de vil prate med, så finner man fort ut om det ligger mer bak det enn at det er en trend... Så kan man ta det fra der..
jeg synes det er forvirrende
..og jeg klarte tom å sende det to ganger gitt..
Det er, som det står under,
Det er, som det står under, basert på et ekte bilde. Av hva noen andre har gjort.
Det er jo en tragedie i seg selv at det skjer.
Men det er jo også litt morsomt at det faktisk provoserer at hun har laget en "reproduksjon" av hendelsen. Da har hun nok oppnådd det hun ønsket. :)
"Never fear, I is here!"