Kanadier i Reykjavik

Regnet sto skraatt inn over oss paa hovedgata, Laugarveg ("Vaskeveien"). Mellom meg og minibanken strevde en fyr, som etter aa ha trykka og ordna, snudde seg til meg og sa "sorry," antakelig for aa unnskylde at han brukte saa lang tid. Etter litt mer piping, trykknig og arm-aktivitet, var han endelig ferdig. Siris VISA-kort skulle til aa gaaa inn i sprekken, da jeg forfjamsa saa 15000,- iskr (ca 1500 nok) fortsatt sitte i minibanken. Forvirra lurte i 0,13 sekunder paa om jeg skulle stikke penga i lomma, men snudde meg ut mot gata og ropte: "HEY!"

"ÖY!!!" Ikke för jeg plystra, snudde han seg, jeg pekte paa minibanken og han kom tilbake.
"Are these yours?" spurte jeg.
"Ohmygod og herregud og thankyou thankyou hvordan kunne jeg osv" paa kanadisk-amerikansk.

Seinere paa kvelden mötte jeg ham i baren paa Kaffibarinn. Miksinga var uhorvelig daarlig, men 70- og 80tallslaatene nydelige, fargerike skjerf, skeive damer og en kar som saa ut som han var tatt rett ut av Prins Valiant hoppa rundt i stua. Kanadieren insisterte paa aa kjöpe en drink til meg som takk for hjelpa. Jeg hadde jo minst gjort det samme til gjengjeld, saa jeg takka ja. Noen utvalgte fraser:
"That would never have happened back home, what you did for me" (paa dette tidspunktet trodde han fortsatt jeg var fra Reykjavik).
"Do you think this is common in Reykjavik?"
"That's like the stupidest thing I have ever done travelling, leaving my money."

og videre:
"Norwegian people are not cold" (en spanjol i baren hadde paastatt dette da han hörte jeg var fra Norge, hvorpaa jeg sa:)
"No, just like Canadians are not cartoon figures whith heads that goes like (gjör krokodillekjeft/sakselignende bevegelse med hendene for aa illudere at hodene er delt av ved munnen): I AM NOOT AN IDIOOT!"
"What, you mean I talk to much??"
Tydeligvis hadde han ikke sett South Park. Men han hadde hört sangen "Blame Canada!". Like etterpaa dytta en av kunstner-wannabe-skjerf-rett fra lokalmöte i LLH-damene han i rgygen, saa han tömte öl over ull-lua mi.