Fram for eurodance, øl og ompa!

Jeg hører lite på norsk synth også, jeg. Finner svært lite der som appellerer til meg.
---
Tattooed, pierced, cut, dressed, evolved and walking on my hind legs.

La meg si det slik da.
Britney Spears = velprodusert, masse fint utstyr etc etc. Elendig musikk.
Robert Johson = kassegitar og vokaler spilt inn for nærmere trekvart århundre siden i mono. Utrlig nerve og dybde.
Du kan ta alt utstyret i verden og alle teknikere og produsenter du kan finne og høvle over en låt så mye du vil. Du kan ikke gjøre dritt til gull uansett.
Snarere er det ofte tvert i mot. Se på hvilken musikk som har gitt oss noe, kollektivt som kultur. Noe virkelig emosjonelt, som har forandret verden. Min påstand er at alt sammen av det er ræva produsert. Så kan du ta allverdens mest velproduserte musikk, og spørre deg selv hvor mye verdi det faktisk har. Nada null og niks.
Min erfaring er at ofte, når du tar det primitive, det brutale og upolerte ut av musikken så mister musikken noe. Musikk er noe huleboergreier, det er emosjonelt og appellerer til våre dyriske sider. Det er ikke porselen, det er følelser. You know?

En venn av meg samler på Beethoven, og har samtlige symfonier i flere utgaver og pirker på småting i forskjell. Jeg lurer inderlig på hvorfor. Det er musikken som har noe å si, ikke hvordan den er pakket inn. Det som er fantastisk med Beethoven er de voldsomme følelsene han klarer å uttrykke med notene sine, ikke hvor ren og pen lyd det er på platen du kjøper. Sånn der driter jeg så lang vei at det ikke er mulig å drite lengre faktisk. Hi-Fi er for folk som ikke forstår musikk, og som tror de kan erstatte det med en slags aural feinschmekkeri. Musikk er derimot for folk som kan gråte av en bestemt frekvens, uansett hvordan frekvensen er frembragt eller pakket inn.
___________
What is it? I'll take it.
Who is she? I'll rape it.