Granada - dag 9

Bikkjedritt over alt. Etterlatt av muligens de styggeste bikkjene i verden. Sjeldent har jeg sett så mange stygge bikkjer som her. Alle er bastarder, og alle parrer seg med hverandre (he begat and he begat). I går kom et ungt "tribal" (eller hippie, om du vil) par gående sammen med sine to digre bastarder. "Hans og Hennes". Hun trillet en posttralle som hadde en kasse full av trinne hvalper, avlet av de stolte foreldre som trippet bak. Nok et bidrag til billig feilplassert gjødsel. Så en sjuk bikkje i dag. Den hadde hode som en chihuaua og kropp som en kraftig terrier, men lange ben. Hodet var alt for lite for kroppen. Den sto og pisset lystig oppetter vinduet til et bakeri. Så et annet lurvete avkom i dag, etter noe som må ha vært en cockerspaniel langt tilbake i rekkene. Den satte seg ned og dreit midt i gata. En politibil kom kjørende, men ventet tålmodig til dyret hadde gjort sitt fornødne. Mens spanjolene selv vasker og vasker. Vaskemani. Hyllemeter på hyllemeter i butikkene er viet til blekemidler, såpe, avkalkningsmiddel, skuremiddel you name it. De vasker og skurer hver millimeter av sitt hjem, samt sin lille fortausbit, mens de kaster søppel på naboens. Evig syklus. *kostekoste* inn på naboens område. Siesta er folkesport, der det stresses frem og tilbake for å rekke å slappe av litt hjemme før neste arbeidsøkt starter. I og for seg en god ordning, men det innebærer jo at man da, istedet for to ganger om dagen, har rushtid 4 ganger om dagen. Med tilhørende hornbruk og endelange køer.
Har blitt litt bedre på preteritum indefinido, dog etter to dager med straffelekser. Eneste grunnen til denne blog, er vegringen for å skrive stil. *sukk* Men OH LYKKE! rakk å presse meg inn i en skobutikk i det den stengte for siesta, og fikk kjøpt et par aldeles sjarmerende flipflops i dag! Sko muntrer alltid en quinde opp, med mindre man da har sjokolade.
Sjokolade har jeg ei, men de kaller meg Imelda.