VNV overrasker

Matter+Form ble ingen suksess for VNV Nation og mange avskrev nok Ronan Harris & Co etter et svakt album. Men VNV Nation er tilbake – i storform med Judgement.

Beloved står fortsatt for meg som en av de absolutt fineste sangene som er laget. Jerg får frysninger hver gang jeg hører den. Og det er selvfølgelig ikke lett for VNV Nation å følge opp tidligere sterke utgivelser.

Judgement er imidlertid der et sted, blant det bedre Ronan Harris og trommeslager Mark Jackson har gitt ut.

Det starter rolig og vakkert med Prelude, men det blir mer fart etter hvert. The Farthest Star må kunne kalles en typisk VNV Nation-låt og den holder godt mål. Deretter kastes man ut i Testament med fart og trøkk. Det er mulig det er bare meg, men det høres ut som Ronan har lånt noen noter fra Neuroticfish sin låt «Why don´t you hate me». Det er i hvert fall noe kjent med deler av sangen.

Descent, Momentum og Nemesis er alle av den litt mørkere typen låter og i den hardere enden av VNV-skalaen.

Deretter roes det hele ned med Secluded Places og Illusion. Sistnevnte er noe av det finere VNV Nation har prestert. Og man bør absolutt lytte nøye til teksten. Den er veldig bra.

Carry You er VNV Nation fra godsiden. God poplåt med fart og kraftfulle synther.

Det hele avsluttes med As it Fades, som er en rolig instrumental. Den kunne godt vært filmmusikk til Titanic eller noe annet storslagent. Vakkert er det i hvert fall.

Der Matter+Form var veldig ujevn, holder Judgement mål hele veien. Om den har noe stort hitpotensiale er usikkert. Kanskje det er årsaken til at det ikke er sluppet noen singel. Men det er en utgivelse man kan lytte til fra start til mål. Når Illusion dukker opp underveis, er VNV Nation tilbake så det holder. Og det er vel ikke det verste som kan skje.