Spam, kvinnevokal og kvisefascinasjon

Jeg føler jeg har et ganske heftig eksponeringsbehov for tiden. Jeg er fryktelig skravlete, men jeg vil heller skrive ting i stedenfor å si ting. Liker å skrive tingene i en hel tekst uten å bli avbrutt, og om noen leser vrøvlet jeg skriver er jo det gøy. Jeg har alt for mye fritid. Selv om jeg egentlig ikke har det heller. Et eller annet sted ligger problemet!
Jeg har måttet krype til korset; jeg har funnet en kvinnevokal jeg liker. Jenny Wilson heter hun. Liker ikke alt jeg har hørt, men hun har såpass spesiell stemme at det er litt kult allikevel. Hun har blitt satt sammen med Kate Bush og sådan, og kall meg en krakk, men jeg syntes det er fett. Det er en stemme med karakter som skiller seg ut og tør å være anderledes. Men det er litt rart, for jeg får en merkelig følelse i halsen av å høre på henne synge. Litt sånn følelse en person som selv hater å synge får i halsen etter alt for mye sang. Om noen egentlig forstår hva jeg mente der. Men om dere vil, sjekk ut Jenny Wilson med Let my Shoes lead me forward, eller Love Ain't Just a four Letter Word (noe helt annet, hvem bestemte at det skal være masse store bokstaver i låt tittler?).
Uansett, jeg fikk en fantastisk gøy følelse da jeg klemte kvisa. Jeg har en merkelig fascinasjon for kviseklemming og inngrodde hår. Selv om det egentlig er skikkelig ekkelt. Og jeg vet jeg ikke er alene om det.
Jeg føler jeg er innmari aktiv her, men det står jo i title-bar dingsen "synth.no er for deg og meg". Og jeg kan jo være både deg og meg, kommer an på hvem som snakker.