efredith sin blogg

Heisann, og takk for i dag.

Forkjølelsen jeg pådro meg etter endt aketur, går nå over. Heldigvis. Kroppen min er jo helt fantastisk! Fylla og røyk, masse jobb, og generelt mye godis, og kroppen min svarer med å bli frisk fort. Lykkelige tider. Det eneste som er litt ekkelt enda, er at trappene virker lenger og lenger jo mer jeg går i dem. Pusten blir også tung. Men hva faen gjør vel det, så lenge man smiler og fortsatt har en ekstrem hyggelig vaktmester som puster like mye som deg. Han tar forøvrig heis.

Uansett. Dagen i dag har vært mye lok på internet. Jeg prøver å bli kjent med folk, men det er endel sære mennesker her i Osloområdet. Det blir dog litt merkelig å lage en omgangskrets fra jobben, da det bare er konsulenter nærmere 40 her.

I går knuste et lysstoffrør i trynet mitt, i dag knuste jeg røyken(den siste) og ble en liten sigabøy. Hva faen?

Uansett. Det er dag to av lagerjobben, og jeg trives fortsatt. Føler det på baken at jeg ble litt småsyk etter aketuren i Oslo's mest kjente akebakke som jeg ikke husker navnet på. (Hjerneteppe suger, og noen ganger lurer jeg litt på om jeg har blitt hjernevasket eks antall ganger, eller om en Will Smith har fikset hukommelsen min.)
I dag har jeg da knekt sigaretten min, snakket litt med min bedre venninne Hilde, som forøvrig holder til på Bali, spist frukt, loka rundt med noe post og tømt papirsøppel. Jeg har også blitt bedre kjent med vaktmesteren her på huset, noe som gagner meg veldig når man knekker sin siste sigarett. Han er nemlig en av tre stk på hele dette stedet som røyker. Dessuten smiler han mye, og liker så snakke om alt mulig rart. Det gjør nemlig jeg også.

Sitter nu på min nye jobb som lagermedarbeider og jeg må si at jeg liker den veldig godt. Det at hyllene nede på lageret er fylt med alskens drit og noe artig, gjør det bare gøy å ha dødtid. Når jeg kom på jobb i dag, klokken ni lokal tid, tenkte jeg at oppdagelsesferd var tingen. Jeg har nå et par utrolig stygge solbriller og lurer litt på hva faen jeg skal bruke de til, eller om jeg skal legge dem tilbake og håpe at noen glemmer dem slik at de dør.

Her på jobben har en eller annen funnet ut at de vil gi de ansatte skrittellelere for å få igang en konkurranse om hvem som går mest og så videre. Jeg som løpegutt(jente) løper jo mest opp og ned trapper for heisen er tabu. Jeg sier bare dette: Vi har flere etasjer.