bonk sin blogg

I går følte jeg meg ganske ensom og forlatt, litt såra og vonbråten egentlig. Stedet man pleier å gå for å kose seg og høre på god-musikk hadde fått streng beskjed om å ikke sette på godmusikk i det hele tatt. Trodde de hadde sagt at kundenes mening er deres lov? Betyr ikke det at musikkønskene til folk som har vært der flere ganger i uka skal komme foran ønskene til folk som er der kanskje en gang i året? Kan de bestemme seg i stedenfor å juge til stamgjester? Vi hadde tenkt å gå, men så kom vi på en viktig faktor; Vi hadde ikke noe annet sted å gå! Så vi satt der, litt slukøra og lei oss, og sultet etter musikk med litt mer elektronisk preg enn at de kanskje bruker en synth til å kompe litt i bakgrunnen. Skuffa!

email

Syntes det var bra med postman pat her, asså.

I dag hadde jeg jo egentlig store planer om å rulle meg bort på Maiden for å se Konfront. Før jeg skulle ut, skulle jeg trene litt. Så ringer aurora og skal ha meg med på fightclub. Og jeg blir med! Og jeg er så sliten! Jeg har hatt den ekle stikkende blodsmakfølelsen i halsen i 5 timer, og jeg er helt mongo i hele kroppen.
Men fy faen så fett det var!
Kondisjonstrening deluxe! Men må prøve å rulle meg mot maiden. Får sikkert ikke sett konfront, så da får jeg heller drikke øl. Mortissen bryr meg ikke spesielt mye, akkurat!
Jaggu.
Skål :D

- Anette, fightclubber (eller, må vel gå der et par ganger til for å kalle meg det.

Neste helg skal det være halloweenfest på jobben min. Juhu. Og jeg klarte jo selvfølgelig å snakke om mine spesialeffekt kunnskaper, og må sminke på ettermiddagen/kvelden da. Wooh... Jaja, funker det.
Ellers har jeg ikke mer å skrive, utenom:

Heeeheeeheeee..

Den har jeg på hjernen nå.

Jeg føler jeg har et ganske heftig eksponeringsbehov for tiden. Jeg er fryktelig skravlete, men jeg vil heller skrive ting i stedenfor å si ting. Liker å skrive tingene i en hel tekst uten å bli avbrutt, og om noen leser vrøvlet jeg skriver er jo det gøy. Jeg har alt for mye fritid. Selv om jeg egentlig ikke har det heller. Et eller annet sted ligger problemet!
Jeg har måttet krype til korset; jeg har funnet en kvinnevokal jeg liker. Jenny Wilson heter hun. Liker ikke alt jeg har hørt, men hun har såpass spesiell stemme at det er litt kult allikevel. Hun har blitt satt sammen med Kate Bush og sådan, og kall meg en krakk, men jeg syntes det er fett. Det er en stemme med karakter som skiller seg ut og tør å være anderledes. Men det er litt rart, for jeg får en merkelig følelse i halsen av å høre på henne synge. Litt sånn følelse en person som selv hater å synge får i halsen etter alt for mye sang. Om noen egentlig forstår hva jeg mente der. Men om dere vil, sjekk ut Jenny Wilson med Let my Shoes lead me forward, eller Love Ain't Just a four Letter Word (noe helt annet, hvem bestemte at det skal være masse store bokstaver i låt tittler?).

Jeg har en gigantisk kvise på haka.
Og det er helt forferdelig. Kjente at den kom i går da jeg sto på jobb. Og nå er den stor som et fjell og gjør vondt. Næsti!
Bare så dere vet det.

Det er noe galt når jeg føler meg gammel. Jeg følte meg gammel i går på SMK, for det var så mange småbarn der. Var innom Møllers for noen uker siden og jaggu om jeg ikke følte meg gammel da og. Er det det man kaller en 22 års krise? Jeg er jo per def absoulutt ikke gammel, og jeg føler meg innimellom ung og umoden i forhold til mange på min egen alder som har utdannelse, fast jobb og eier leilighet.
Så jeg er for 22 års aldersgrense over alt, og hver 2. september heves den med et år. Så kan jeg alltid være yngst. Så holder jeg på å ta utdannelse nå og forhåpentligvis er jeg ferdig i en alder av 24. Og da kan jeg både være yngst over alt, samtidig som at jeg slipper å føle meg umoden lenger.