Juno Reactor - Gods and Monsters

Nye skiva til Juno Reactor er... hmmm... annerledes. De kjører en helt forskjellig linje fra tidligere skiver, og er tidvis ugjenkjennelige. Eneste sporene på skiva som er Reactorish er City of the Sinful og Tanta Pena.

Alle andre spor er downbeat og vokalfyllte til et nivå der man tror man hører på Massive Attack. I og for seg greit nok å sende skiva i den retningen, hvis det er det man ønsker å høre på. Men særdeles skuffende når man forventer en drivende skive, med synth, etnisk vokal og bongo-beats i skjønn forening. Skuffende, når man forventer en skive som byr til dans, noe denne skiva absolutt ikke gjør. Dette er skiva du spiller når du sitter alene på nachspielet ingen ville bli med deg på.

Som en downbeat-skive er den ei heller spesielt spennende. F.eks. Tokyo Dub (vokal Ghetto Priest, som høres ut som en buse snytt ut av Massive Attack) kjeder man seg etter 30 sekunder. Det skjer absolutt ingenting i låta. Det samme gjelder for flere låter; Pretty Crime, Pretty Girl m.fl. Og, ja, vokalen på Pretty Girl suger kamelbæsj. Woot!

Nei, dette er en særdeles skuffende skive - med unntak av de to ovennevnte spor. *snufs*