Hitlers Hitparade

Tyskland 2003
Regi: Oliver Axer & Susanne Benze
1t 15min, DVD, farger og s/h, e.t.

Popkultur og propaganda

Det er fascinerende å se hvor mye tidsånd og -mentalitet man kan lese ut av de mest trivielle ting fra en gitt periode. Se bare på norske reklamefilmer fra 50-tallet, fulle av friske, eplekjekke menn og kvinner som snakker om strømpebukser og Hobby-sigaretter med en sprudlende og selvfølgelig entusiasme – disse filmene sier på mange måter like mye om fremtidsoptimismen og dugnadsånden som preget Norge på 50-tallet som ethvert kapittel i en historiebok. Med dagens øyne ser disse filmene bare komiske ut; skrikende trivielle og fryktelig naive. Men hva når man ser på populærkultur i en kontekst som ikke er fullt så hyggelig?

Dokumentaren Hitlers Hitparade handler om populærkulturen i Tyskland i perioden 1933 – 1945, og hvordan musikk, film og dans ble brukt for å skape og forsterke det nasjonalsosialistiske selvbildet av det tyske herrefolket. Filmen består av et rikt utvalg av arkivmateriale – fra spillefilmer, amatørfilmer, dokumentarer, opplysningsfilmer, reklame etc. – som sammen viser hvordan nazistene ville at det tyske folk og rike skulle framstå på 30- og 40-tallet. De mest trivielle, tilforlatelige ting får en en helt annen klangbunn i denne konteksten; en sang som ”Det siste toget”, som i utgangspunktet bare var en uskyldig kjærlighetssang, får en helt annen betydning enn det som var meningen. ”The images in Hitler's Hit Parade (...) seem to come from an eerily recognizable pop-culture parallel universe, whose creepiest aspect may be its blithe normalcy. As singers croon through lush ballads and peppy dance numbers, we see images of long-stemmed chorines and frolicking lovers, some in satiny black-and-white, others in grainy home-movie color.” (New York Times).

Hitlers Hitparade er en fascinerende, underholdende og (uunngåelig) forstyrrende film om den tyske zeitgeist på 30-tallet, og stemningen i nazi-Tyskland før og under andre verdenskrig. Filmen viser effektivt hvordan selv de mest uskyldige og banale former for populær underholdning kan brukes til propaganda-formål, på en mer eller mindre direkte måte. En høyst severdig film med store mengder unikt materiale. ”The flow of images has a terrible inexorability. Watching this movie is like watching people pirouette gaily off a cliff.” – Village Voice. “Works smashingly well.” – The Onion.