Elektrosyth - omtale av Don Juan Dracula

Jeg tror vel at selvom Don Juan Dracula hadde faatt terningkast 6 overalt, selv i den kullörte presse, ville det neppe ha gjort noen enorme utslag. Ihverfall ikke i salg. Norge er et lite land. Mediene som skriver om musikk er nödt til aa skjaere inn til beinet. Stort sett alle kulturredaksjoner er avspist med smuler. Noe som igjen resulterer i att bredden av kulturjournalister/anmeldere ikke blir prioritert. Det har ei heller aldri vaert noen kultur for sub-sjangere i dette landet. Miljöene har vaert for smaa til at annet enn de mest tilgjengelige sjangrene har faatt en arena.

En annen viktig side ved dette er at vi ikke har hatt noen presse for diverse subkulturer. Rock Furore og Puls i sin tid var viktige, men som de aller fleste hederlige forsök paa aa stable disse mediene paa beina har vist seg ökonomisk vanskelig. Det siste forsöket var vel Mute. Uten at jeg vet den eksakte aarsaken til at de opphörte.

Historielösheten til noen norske anmeldere er ogsaa prekaer til tider. da re-utgivelsen av "Tour De France" kom for noen aar siden, mener jeg aa huske att Dagbladet ikke kunne komme opp med at dette var en slags 're-make" av originalen fra 1983.

http://www.dagbladet.no/kultur/2003/08/12/375735.html

Man nevner hipster floskler som New Rave. Hva med artiser som Ladytron som spiller pur elektropop (eller "electroclash" som trendrottene ville ha det til)... Det er jo den pureste form av synthpop...
Fordelen de har hatt er at det ble plukket opp av et relativt hippt indieselskap (som eies av EMI), som igjen kjente de rette menneskene i mediene, de var fra England og ikke hadde en fortid i svette, dunkle og obskure synthpop-miljöer i Ruhr-omraadet har de nettopp klart aa naa et större segment av lyttere. Ikke at jeg helt forstaar den enorme hypen de har faatt. Og live er de i beste fall en katastrofe. Har sett de 2 ganger og de fremstaar som et stivbeint og fargelöst 4H-utskudd kledd opp av foreldre gruppen i foreningen...

Sverige har ogsaa klart dette i langt större grad. Et vell av elektroniske sub-kulturer til tross, den "sorte" scenen har aldri faatt noe mer enn skjellsord fra pressen. Da artister som Familjen o.a. som kler seg pent, hipt og trendy, da er det plutselig mer tilgjengelig. Da kan det selges til massene. Akkurat her ligger vel mye av sakens kjerne. En sort, ultra-seriös og til tider ganske "svulstig" og über-pretensiös sjanger som til tider har vaert ekstremt lukket. Det har de "penere elektro" artistene som i mange tilfeller har faatt en liten hype nettopp skjönt. Tilgjengelighet er vel ett nökkelord. For Norges del har Tellé og Smalltown + et par andre har smaa labeler har klart dette.

Jeg vet lite om scenen i dag, for Norges del, men det virker som om Elektrostat og andre aktörer, da hovedsaklig i Oslo rekruterer nye sjeler til denne subkulturen. Dessuten tror jeg ogsaa att man langt tidligere skulle vaaget aa "blande" fler subkulturer. Tenker paa band som f.eks Slagsmaalsklubben som appelerer til "alle" elektronisk interesserte sjeler.

Verden er jo rett rundt hjörnet og jeg tror slike problemstillinger som at pressen ikke skjönner ting er pasé og egentlig ikke noe aa bruke noe mer tid paa. Myspace og andre aktörer gjör anmeldere i stor grad overflödige. Folk tenker mer selv og kan selv definere hva som passer for dem.

Patience will win...