Har tatt meg midlertidig pendlejobb som nattevakt på en avvenningsklinikk oppe i Hedmarksåsen (men er ikke eksklient, siden alle spør).

Så, for cirka halvannen time siden, sitter jeg med discman på verandaen i leiligheten jeg disponerer, mens de psykedeliske rytmene fra The Amorphous Androgynous' "Alice in Ultraland" groover gjennom kroppen, og nyter panoramautsikten over Hedmarka.

Det er da jeg, cirka hundre meter fra meg, skuer utover en AUTENTISK elg i solnedgang, like majestetisk frosset i tid som det uhåndgripelig verdinøytrale billedmotivet. Dere kan tro jeg ble ekstatisk - men samtidig øm om hjertet!

Peak experience indeed.