Sliten nå!

Du verden for et hardt liv!
For å oppleve mye må man være våken og der det skjer!
3 timer søvn mandag morgen er litt lite for en gammel kropp, men nå har jeg fått unna litt også...

Søndag ettermiddag fikk jeg en telefon som kunne forandret livet mitt ganske mye.
Det var av typen "hemmelig" samtale som ikke har funnet sted, og er 100% konfidensiell inntil "faren er over".

Innholdet var som følgende:
"Plateselskapet EMI skal ha en band i Norge som skal ha konsert om noen dager. Vi kan ikke fortelle hvem det er, og har ingen garanti for at de kommer. Kan du samle noen hyggelige mennesker på en hemmelig liten nattklubb slik at bandet og crew på 15 får treffe noen nordmenn?"

Det var vel bare å pløye igjennom kontaktlista og finne noen hyggelige mennesker til "hemmelig" treff da! :-)

Alle jeg snakket med dukket opp som de skulle. Nerver i høyspenn og med direkte ordre om å ikke plage noen med "fan-spørsmål" og diskusjoner om gul/grå vinyl fra 1987.

Oppmøtet var klokken 2200 for at folk kunne drikke bort litt nerver (på en søndag) før bandet evt. kom.

Jeg fikk kontinuerlig oppdatering på når de landet på Gardermoen, reiste derfra og sjekket inn på hotellet.

De anspente nervene forsvant umiddelbart og ble byttet ut med skuffelse klokken 0200 da jeg fikk endelig beskjed om at ingen av dem orket noe den natten. Konsert i Göteborg og reise hadde satt sine spor. Sengene og noen norske pils på VIP rommene på Oslo Plaza fristet mest.

Det var ikke mer å gjøre enn å dra hjem, sove noen usle timer, og begynne å jobbe igjen mandag morgen.

Nå har jeg ikke verdens værste jobb akkurat, og jobben den dagen var å gjøre klar alt til fanklubb fest på Naken.
Dekor, teknisk, produksjon og tillatelse for å vise ting på skjerm falt på plass i løpet av dagen. Trykkeriet som skulle gi meg flyere hadde fortsatt ikke levert, og store deler av dagen gikk til å svare på telefoner og diverse former for markedsføring.
Jeg følte at ting var så i rute som nødvendig og jeg kunne slappe av før den store dagen...

...og jeg klarte ikke sove...

Tross alle mulige stillinger og teknikker for å sovne, fungerte det ikke den natten.

Nåvel!

0500 kunne jeg like gjerne stå opp og kaste meg over dagens gjøremål.
En titt ut av vinduet gjorde meg nesten kvalm!

SNØ OVERALT!

Det var ikke noe sånn "koselig med snø" vær, men "et sant helvete vær"

Jeg dro tidlig opp på POWER Hit Radio hvor jeg skulle lese inn noen voiceovere og klokken ble 1200.
På listen gjenstod: hente flyere, hente ting hos EMI, konvertere siste bit med video, rigge meg inn på Naken, spre flyere, kose seg med party & konsert :-)

Det å kjøre ned til Pilestredet 17 hvor Naken ligger gikk veldig greit, men jeg la merke til hvor mye trafikk det var den andre veien.

Gangavstand fra Naken til EMI er ca 750 meter. MED BIL TOK DET 50 MINUTTER!!!
Jeg rakk akkurat å hente det jeg skulle på EMI i Karl Johansgt.
Det vil si at de ventet en halvtime ekstra på meg for at det skulle gå...
Så var det hjem for å hente platekoffert og Quiz-materiale.
JEG VAR IKKE HJEMME FØR 1845! (Jeg dro fra Naken 1530)
Jeg bruker vanligvis 10-12 minutter fra sentrum til Bjerke hvor jeg bor...

En positiv overraskelse var at jeg hadde fått telefon med bekreftelse på at jeg hadde plass på meet&greet med Depeche under dagens løp.
Betingelsen var at jeg klarte å møte opp 1915 på Spektrum.
Det holdt på et hårstrå og alt gikk heldigvis greit etter det.

Jeg vil gjerne takke Jan Ronald for å holde fortet på Naken for meg, og beklager til de som gikk glipp av Quiz fordi jeg stod i snø og kø.

Når jeg var i seng klokken 0500 onsdag morgen, hadde jeg fortsatt følelsen av at det hadde vært en bra dag! Utrolig hva en genial konsert kan gjøre!

Jeg sov 19 timer når jeg kom hjem. Var våken i 2 timer for å spise mat. Sovnet igjen, og puttet 4 timer til på klokken.

I skrivende stund føles kroppen mørbanket og ødelagt, mobiltelefonen min er tom for strøm og lader vet jeg ikke hvor er...

Sliten nå!
(men det var verdt det!!!)