Japan dag 5

Japan dag 3 - Japan dag 5 - Japan dag 10 - Japan dag 12 - Japan dagen derpå

Dag fire startet med en tur til Akihabara, et omraade viet til alt av elektronikk, gadgets, manga (baade kul og ekkel), spillehaller, braak, dingser og allting. Vi kom dit aapenbart for tidlig, de lokale sjappene forventer tydeligvis ikke at geeks er vaakne foer klokka 11. Karine holdt tappert ut mens vi traalet oertifoerti sjapper med oertiforti etasjer. Jeg hadde en ide om at jeg skulle kjoepe en bitteliten billig laptop (eller noe), men etter en time eller to dro vi fra stedet med uforettet sak. Fantastisk bydel nonetheless!

Turen bar videre til snobbeshoppingstroeket Ginza, der Karine kjopte dyr sminke til en latterlig billig penge (lang og obligatorisk demonstrasjon med paa kjoepet) paa Matsuzakaya. Visitten var snar, saa jeg slapp billig unna der.

Planen videre var Mori Art Museum i Roppongi Hills, og etter litt finlesing av kartet kom vi fram til at det var en grei gaatur. Ganske sliten i beina, litt stedforvirra og mange kilometer seinere kom vi fram, og det bar rett opp i museet i 52. etasje i Mori Tower. Mye artig her, bl.a gode gamle Damien Hirst (som en del av jubileet til Turnerprisen) og racing-klasse BMW-er dekorert av bl.a Roy Lichtenstein. Rosinen i poelsa var turen opp til taket, i noe saant som 56. etasje. 360 graders utsikt over Tokyo i friluft er ikke saa verst. Eller, det ble i grunn ganske ille, siden en eller annen turistjaevel stjal de dyre solbrillene til Karine. Deng!

En litt molefonken middag senere (og hvorfor kom ikke risen med en gang, dumme kelnere paa schmancy restaurant? Bastards!) tok vi turen videre til hippe Shinjuku. Karine fikk kjoept noedsolbrille og vi tok foerste bane heimat. Der vanket det kjent og ukjent japansk snop og mer tv paa uforstaaelig spraak.

Vi kom oss igjennom endel epsioder av Twilight Zone a la Japan (Black Room, tror jeg), ganske artig. Den siste episoden tok helt av. En familie paa tre (tenaaringsgutt og ganske slitne/gamle foreldre) sitter aa snakker i et moerkt rom, det er tydeligvis en diskurs om ettellerannet. Plutselig loeper mor fra bordet, forsvinner raskt inn i moerket, men vi hoerer hun loeper dritlangt i noe som hoeres ut som en laang hall. Hun kommer loepende tilbake, helt utkjoert, med teen. Etter flere rare episoder gaar en alarm. Mors stol faar rakettmotorer, plutselig styrer hun en gigantrobot med et konsoll som er Tetsuo verdig. Far faar superheltrustning, og flyr avgaarde. Sammen redder de verden (and then some) fra en gigantisk edderkopplignende sak. Saa gjort, og vips er de alle samlet ved bordet igjen som om ikke noe hadde hendt. Wooot?!

I dag har vi tatt elvebaat fra Asakusa og helt ned til Tokyo havn. Der hoppet vi av ved　Hamarikyu, en stille og avslappende park avskjermet fra alt mas. I enkelte deler av parken foeltes det som vi var midt i bushen, og vi kunne knapt skimte skyskraperne i bakgrunnen.

Hamarikyu er kort vei fra den kunstige oyea Odaiba, som visstnok er laget av soeppel og muligens kan forsvinne hvis det kommer et stort nok jordskjelv. Den har derfor ingen boliger, bare kontorer, sentre med hightech arkitektur og et stort pariserhjul. Derfor tok vi selvsagt en foererloes bane oppe mellom skyskraperne ut dit en tur, ganske kult. Vi kom oss ikke med pariserhjulet (Karine er en fegis pegis), men vi satt lenge nok i sola ved vannkanten til at jeg er ganske rosa akkurat naa.

Vi avslutta dagen med en tur til Harajuku, et stroek med masse rare mennesker, haugevis av smaa kule klesbutikker, et mekka for "saanne som oss". Dit skal vi tilbake, gitt.

I morgen drar vi til Kyoto med Shinkansen, det er noe saant som distansen Oslo-Trondheim unnagjort paa 3 timer. Svosj!