Nytt album fra Gothminister

Selv pådro jeg meg blikk, idet jeg brøt ut i hysterisk latter under konserten hans på OSF i... 2000? Når var det han var der da? Var det ikke debutkonserten også?

Det kom luskende en stor mann ut på scenen, og så slo han ut med armene og sa "AARRRGGGHHHHH" eller noe sånt. Jeg var helt sikker på at det var parodi, jeg. Ai, ai, ai.

Men hey, er det et tegn på at han er blitt rik og berømt når man har lov til å le av ham på synth.no? Vi som liksom skal "stø dei lokale syntharane"?

Hyggelig å se at det er flere enn meg som har funnet ut at det er et bedre navn enn det han vanligvis løper rundt med. Ellers er jeg veldig enig i det der med drakten. Nå tar ikke jeg fyren så voldsomt seriøst og sånn, men jeg vil nesten våge å påstå at det noe overidiotiske imaget hans tok litt knerten på kvelden som virkelig burde toppet seg med Das Ich. Likevel det var litt vanskelig å glede seg over Ackermann etter å nesten grått av latter etter det kostymet. Gothminister er helt ok musikk (live vel og merke) sålenge man lukker øynene, driter i tekstene og later som han kaller seg noe annet. Det er naturligvis også en fordel å fullstendig ignorere alle utsagn han kommer med utenom på scenen.

Sa jeg at du kunne snakke?

Jeg må vel nesten slenge meg inn i diskusjonen her, så here goes.

Først av alt: Bjørn er en hyggelig, engasjert, aktiv, initiativrik, ambisiøs, iherdig og arbeidsom fyr. Der stiller han i divisjon langt over 90% av de som lager synth og goth her i landet. Han har satt norsk goth/synth på kartet, det må sies. Han har faktisk ofret mye for å komme så langt. Jævlig få norske band har guts til å satse så sterkt. Og dét er jantelov. "å, nei, jeg vet ikke helt, jeg, nå må vi jo jobbe, det blir stress, kan vi ikke bare drite i jobbingen i dag og gå på fylla? Dessuten er vi vel ikke _så_ bra." Det kommer ingenting utav masse band og prosjekter nettopp pga dette og det er bands dårlige selvtillit som er hovedproblemet. Bjørn har selvtillit så det monner.

Så. Her kommer min innsigelse, som er rent subjektiv.
Gothminister er i mine øyne en parodi og har null og niks med goth som jeg kjenner det å gjøre, GM er staffasje, pynt, hype og show og lite substans. Gothen er i mine øyne så mye mer enn det, kort oppsummert vil jeg kalle goth for utagerende melankoli. Den er romantisk, teatralsk, dyster, androgyn, forfengelig og minner oss på at vi er forgjengelige. Den leker med symbolbruk og tankegods som grenser mot det okkulte, de mørke sidene i livet, smerte, død og sadomasochisme.

GM har blitt en pop-gotisk pappfigur, der uttrykket er mer viktig enn innholdet, "style over substance" og selv om stil er viktig, er stil uten innhold til slutt ikke særlig stilig lenger. Faen, jeg syntes GM var så drittøff da han begynte! Attitude som helvete, bredbeint på scenen med et fandenivoldsk mørkt blikk og dødsforakt, slengte han seg inn i en genre som skrek etter fornying og nye ikoner og var på vei til å omdefinere den norske gothrocken fra den vakre, men akk så kjedelige "shoegazer"-gothen som bl. a. The Morendoes var eksponenter for.

Men hva skjedde? Kostymeskiftene har tatt fullstendig overhånd, konsertene har gått fra et kompromissløst goth-pop-helvete til et uttværet moteshow der GM selv nærmest blir en komisk bakgrunnsfigur i sitt eget private "pret-à-porter"-helvete. Og det virker som den kritiske sansen i forhold til hva som fungerer live er kastet på dynga.

Mest påfallende ble dette da Dominion hadde besøk av GM og Das Ich. Grunnet omstendigheter bandene ikke kunne rå med, måtte Das Ich spille først og leverte et sant helvete av et show, deilig aggressivt, på grensen mellom det gale, geniale og banale, hele tiden på grensen, men stramt regissert, befriende spontant og så tett at man ikke kunne presset inn en fyrstikk en gang. Hvorfor da så mange kostymeskift under GM? Resultatet var nødvendig mange unaturlige pauser og et show som skrek etter aktiv dødshjelp. At jeg og andre med meg lå og vred oss av latter under Gothlobster-sekvensen er i ettertid litt flaut, men den kom helt bakpå oss og vi klarte rett og slett ikke holde oss profesjonelt distanserte.

Jeg elsker store show, voldsomme inntrykk og band som har attitude, men det har ikke GM lenger. GM ser ubehjelpelig klossete og malplasserte ut på scenen og det er synd, for hadde showet blitt strammet skikkelig inn, ville det vært noe av det beste innen norsk showmanship.

---
memento mor di

Når jeg sier at det har gått sport i å mobbe GM, så har jeg det fra div nettfora der noen begynner med en saklig debatt, men hvor det straks blir til alt fra GM er bæsj til at de ikke spiller live til mer personlige angrep. Synth.no har ikke vært spesielt ille; det var en mer generell observasjon.

Og for å være ærlig - jeg synes det er litt vel hårsårt når enkelte klubber nekter å spille GM(og Sisters :-)). Ja, det finnes selvsagt annen mye mer interessant musikk, men å bannlyse noen er drøyt.

- you & me = eternity