Jeg liker ikke verden i dag...

Derfor har jentungen i huset en fire-fem av dem. Så langt har jeg ikke oppdaget noen problemløsende egenskaper annet enn at de tydeligvis er greie å skubbe vannkopper på :0

_________________
Dra meg i barten!

Jeg hadde ingen my little pony som liten :(
Jeg mener å huske at Barbie red på Barbie.
Men Barbie hadde 6 mnd igjen å leve, så da var det vel greit.

-Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellem vegg og vegg-
R.Nilsen

I.o.m. at de kom først på slutten av 80-tallet en gang.
Jeg hadde min søsters barbie fra 60-tallet (som ble skamklipt ganske så fort) og en leddet Kodjak-dukke komplett m kjærligheter og pinstripe dress.
Han var ikke så grei m barbie for å si det sånn.

-----
Fine purveyor of madness since 1971

Jeg har vage minner om sånne ekle rosa tingester allerede i 1985 jeg altså.
Iflg wickedpedia kom dyrene ut på markedet i 1982. I 1981 ble de utgitt som my pretty pony.
___________
"I believe in free everything."

Det å ha My Little Ponyer løser primært sett et problem: mangelen på my little pony.
På den annen side skylder jeg på de små tingestene for at så mange mennsker liker å ha håret i fire farger med 50% plastikk og tre lengder.
Men for all del, jeg lekte med He-Man, og teitere enn det blir det bare ikke...
___________
"I believe in free everything."

... og jeg tror neppe verden liker meg heller.. Og om den faktisk gjør det, burde den forbedre måten å vise det på betraktelig! For den suger verre enn en nanoteknologisk robothore..

For en gangs skyld er jeg tilbake på smådepressive tanker, og med en stort behov for iskrem, elendig musikk og My Little Pony...

Og verst av alt er at Ove er på jobb og ikke kan muntre meg opp med det fantastiske smilet sitt.. *krype opp i den mintgrønne sofaen sin under et teppe med iskremboks, smilsaus, sjokolade og My Little Pony-DVD*

(Skal forresten prøve meg som DJ på Dominion den 31. mars under navnet Nubotwhore, kom kom!)